Redigerer Erik Rosenkrantz (avsnitt)

===Karriere===
Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen av [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han tilbake i Danmark og innehadde viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] ([[1540]]–[[1599]]). I [[1559]], rett etter at Frederik II var kronet, ble han utpekt til medlem av det danske [[riksråd]]et, og [[lensherre]] for [[Bergenhus len|Bergenhus hovedlen]]. Han ankom [[Bergen]] [[21. juli]] [[1560]].

Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden [[Vestlandet]] fra [[Lindesnes]] til [[Romsdal]], i tillegg til Nord-Norge fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre var preget av [[den nordiske syvårskrig]]. I løpet av disse stridsårene okkuperte en [[Sverige|svensk]] styrke [[Trøndelag]] i [[1564]]. Lensherre Rosenkrantz så det som sitt oppdrag å gjenerobre den okkuperte riksdelen, og på eget initiativ samlet han - med trusler om dødsstraff for dem som nektet - en styrke på ca. 4.000 mann av bønder fra [[Nordhordland|Nord-]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. [[22. mai]] inntok han [[Steinvikholm festning]], der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var det stor motstand mot å gjøre krigstjeneste, og i 1568 sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre bøndenes klagemål. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk dette innvilget. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på [[Fyn]]. Han var stiftslensmann i [[Odense]] fra 1568 til [[1572]], og igjen i 1575.

I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige, videreførte Rosenkrantz arbeid som var påbegynt av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å begrense [[hanseatene]]s makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig [[landemerke]] i byen i dag. 

Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1561]] fikk han i 1562 reist [[Murhvelvingen|Muren i Bergen]],<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/LllJdx/faa-kjenner-historien-til-dette-gamle-bygget Pål Engesæter: «Få kjenner historien til dette gamle bygget»], ''[[Bergens Tidende]]'' 9. november 2022</ref> delvis med stein fra det forfalne [[Munkeliv kloster]].<Ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/muren «Muren»,] [[Bergen kommune]]</ref> Bygget var angivelig kjent som «Den Rosenkrantzke Muur»,<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Erik Rosenkrantz til Arreskov» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 23. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erik_Rosenkrantz_til_Arreskov]</ref> men verken [[Edvard Edvardsen]] som skrev sin ''Bergensbeskrivelse'' i [[1694]], eller [[Bernt Lorentzen]] som har skrevet ''Gård og grunn i Bergen i [[middelalderen]]'' ([[1952]]),<ref>[https://www.nb.no/items/b293d877b8daeeee41738a47d2e4261e?page=5#0 ''Gård og grunn i Bergen i middelalderen'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> bruker dette navnet om Muren som i dag huser [[Buekorpsmuseet]]. Byrådet i Bergen ba kong Frederik II om å sikre at gater og allmenninger ble gjort bredere for å hindre flere storbranner, og at [[grunneier]]ne fikk gjenreise husene sine på vilkår som nevnt i de gamle grunnbrevene. Erik Rosenkrantz støttet dem i dette og ledet nyreguleringen, der en ny allmenning ble anlagt midt på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] (senere kalt Murallmenningen). Murallmenningen ble anlagt delvis på tomter tilhørende [[Trond Benkestok]], delvis på Rosenkrantz' eiendom.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1201/Hovedoppgave-ersland.pdf?sequence=1&isAllowed=y Geir Atle Ersland: ''Grunnleieforhold i Bergen'', UiB 1989]</ref> I første omgang ble den kalt Rosenkrantzallmenningen.<ref>Byantikvaren i Bergen. ''Allmenninger og byrom'', kulturmiljøplan for Bergen 2021-25</ref> Det var lysthagen sin han mistet ved anleggelsen av denne branngaten, men til gjengjeld fikk han området mellom [[Mulelven]] og [[Hellen]], et område Bergen kommune først fikk tilbake i 1877.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie «Om Bergen», ''Bergen byleksikon]</ref> Dette [[makeskifte]]t med kong Frederik, der lensherrens lysthage ble den nåværende Østre Murallmenning, gjorde Rosenkrantz til eier av det som nå er bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14350760 «Sandviken», ''Bergen byleksikon]</ref>