Redigerer Erik Klipping (avsnitt)

== Tvangslån og danehoff ==
Erik forsøkte som tidligere konger å underlegge seg kirke og adel. På [[1270-tallet]] angrep han [[Småland]]. Kong Erik gikk så langt som å ta opp tvangslån hos kirken. Hans konflikt med kirken ble bilagt ved hjelp av paven. Kongen fikk likevel dårlig rykte fordi han brøt avtaler og løfter. 

De utilfredse stormennene tvang i [[1282]] kongen til å avholde årlige møter med dem, «[[danehoff]]». Kongen ble tvunget til å underskrive en [[håndfestning]] som kan betraktes som Danmarks første [[grunnlov]] og Danmarks svar på [[Magna Carta]], ettersom det i stor grad begrenset hans autoritet. Her forpliktet kongen seg til regelmessig å rådføre seg med stormennene, og sikre bøndenes rettigheter. Kongen forpliktet seg ifølge dokumentet til å innkalle «''rigets bedste mænd''» til danehoff og regjere landet sammen med dem. De tradisjonelle landstingene hadde således utspilt sin rolle. Det var ikke lenger bøndene som valgte kongen, men man beholdt skikken med å hylle kongen på [[tingsted|tinget]].<ref>[http://www.netleksikon.dk/e/er/erik_5__glipping.shtml «Erik Glipping»]</ref>

Kong Erik og enkedronning Margrete hadde overhøyhet i handelsbyen Reval (nå [[Tallinn]] i [[Estland]]). Da byen i 1282 fikk ny [[bystatus|stadsrett]], ble det i [[Lübeck]] malt nye [[portrett]]er av mor og sønn på forsiden av loven. Det er blant de få samtidige portretter som finnes av middelalderens regenter og viser Erik Klipping som en yngre mann med rødlig hår og [[skjegg]].<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade «Billedkunsten» i Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade]</ref>