Redigerer Erich von dem Bach-Zelewski (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Weiss-047-31, Russland, Minsk, Ordnungspolizei, Bach-Zelewski.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski inspiserer[[Ordnungspolizei]] oppstilt i [[Minsk]], 1943. {{byline| Bundesarchiv, Bild 101III-Weiss-047-31 / Weiss / CC-BY-SA 3.0 }}]]
[[Fil:Tadeusz Bor Komorowski and Erich von dem Bach in Ozarow.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski hilser på [[Tadeusz Bór-Komorowski]] (i sivile klær) etter [[Warszawaoppstanden|oppstanden i Warszawa]], 4. oktober 1944.]]
Etter at krigen var brutt ut, deltok enheter under hans kommando i gjengjeldelsesaksjoner under [[invasjonen av Polen]], uten at Bach-Zelewski selv var til stede. Den 7. november 1939 ble han av [[Heinrich Himmler]] tilbudt stillingen som leder av germaniseringen av Schlesien. Blant hans oppgaver var storstilt omplasseringer av mennesker og konfiskering av privat eiendom. Innen august 1940 hadde hans enheter sørget for tvangsmessig forflytning av mer enn {{formatnum:20000}} familier fra [[Żywiec]].

Under planleggingen av angrepet på Sovjetunionen våren 1941 ba han om å få delta ved fronten. Himmler gjorde ham i stedet til ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]]'' (HSSPF) for det midtre erobrede området.<ref name="Breitman" /> Etter [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]s [[Operasjon Barbarossa|angrep på Sovjetunionen]] i juni 1941 organiserte og ledet Bach-Zelewski massakrer i [[Russland]] og [[Baltikum]] med utgangspunkt i sin nye stilling som HSSPF for Russland-mitte med sete i [[Mahiljoŭ]]. Ifølge McKale medvirket enheter under Bach-Zelewskis kommando sammen med [[Einsatzgruppen]]e i massedrap i de erobrede områdene av Hviterussland fra juli og august 1941. Bach-Zelewskis mannskap jaktet også på partisaner/gerilja og «bolsjeviker». Likene ble dumpet i massegraver. Himmler og Kurt Daluege besøkte Hviterussland 1. juli 1941 og ba da Bach-Zelewski om å henrette 2000 jøder som straff for påstått plyndring. 

Himmler og Daluege møtte 8. juli 1941 Bach-Zelewksi og andre politiledere i [[Białystok]] og oppfordret der politiet til hardere tiltak mot jødene; samme kveld ble rundt 1000 jøder skutt og drept. Himmler møtte 31. juli 1941 på nytt Bach-Zelewski og oppfordret der SS og politiet om automatiske å knytte jøder til «bolsjeviker» og «partisaner» som kunne henrettes på stedet.<ref name="McKale" />{{rp|24-25}} Bach-Zelewski sendte 11. juli en ordre til ''Polizei-Regiment Mitte'' (en enhet innenfor ''[[Ordnungspolizei]]'' og underordnet SS innenfor [[Armégruppe sentrum]]s område) om at alle jøder i alderen 17-45 tatt for plyndring skulle henrettes straks («alle als Plünderer überführten Juden im Alter von 17-45 Jahren sofort standrechtlich zu erschiessen»). For å hindre valfart skulle henrettelsene skje i hemmelighet uten fotografering eller tilskuere.<ref>Matthäus, J. (2004). Operation Barbarossa and the onset of the Holocaust, June–December 1941. Christopher Browning (red.): ''The origins of the final solution: the evolution of Nazi Jewish policy,'' s. 244-308. University of Nebraska Press</ref> 

De to første ukene i august 1941 ledet Bach-Zelewski «opprenskingsaksjonen» i [[Prypjats|Pripjat-sumpene]] og omegn. Aksjonen ble gjennomført av SS-kavaleriet, og Himmler ga ordre om å skyte mennene og drive kvinnene ut i sumpen for å la dem dø der. Bach-Zelewski rapporterte 7. august at antallet henrettede jøder i hans område var passert {{formatnum:30000}}. Dagene etter ble flere tusen jøder i byen [[Pinsk]] henrettet. Himmler og SS-general [[Karl Wolff]] møtte Bach-Zelewski og [[Arthur Nebe]] (sjef for Einsatzgreppe B) i Minsk senere i august 1941. På dette tidspunktet hadde den tyske okkupanten i begrenset omfang begynt å henrette jøder fra ghettoen i Minsk (det var ventet transporter av tyske jøder til ghettoen). Jøder fra omliggende mindre byer hadde i juli-august 1941 blitt samlet i Minsk-ghettoen som var kommet opp i {{formatnum:80000}} mennesker. I Minsk var Bach-Zelewski sammen med Himmler og Wolff tilstede da flere hundre internerte (mange jøder og kvinner) ble henrettet ved skyting, anklaget for partisanvirksomhet. Synet av massakren skal ha gjort Himmler ubekvem og han holdt etterpå en tale til mannskapene der han understreket at jøder og slavere måtte behandles nådeløst og i samsvar med ordre. Ifølge Himmler kom ordren direkte fra Hitler og at Føreren alene hadde ansvaret (noen vitner fortalte at Himmler alene tok på seg ansvaret). Bach-Zelewski forsøkte å bruke Himmlers øyeblikk av svakhet til å skåne politimennene (ikke ofrene).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Himmler and the 'Terrible Secret' among the Executioners|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260654|dato=1991|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|serie=3/4|bind=26|sider=431–451|issn=0022-0094|besøksdato=2021-03-11}}</ref><ref name="McKale" />{{rp|25}} 

Trolig med Himmlers godkjenning satte Bach-Zelewski i gang undersøkelser av muligheten for å bruk [[gassvogn]]er til avliving i Minsk. Til dette arbeidet inviterte han [[Herbert Lange]] som hadde god kunnskap om avliving av tilbakestående med [[karbonmonoksid]] i gassvogner. Lange kom ikke til Minsk, men senere kom Albert Widmann som var sjefskjemiker ved kriminalpolitiets kriminaltekniske institutt i Berlin. Widmann hadde tidligere gitt råd til gjennomføring eutanasiprogrammet [[Aktion T4]].<ref name="McKale" />{{rp|25-26}} 

Oppgaven var særlig å organisere bekjempelsen av [[partisan]]ene i Russland i ansvarsområdet til [[armégruppe sentrum]], som omfattet Hviterussland, Øst-Polen, og deler av det nordlige Ukraina. Fra 11. juni 1943 fikk han støtte fra SS-Brigadeführer Curt von Gottberg med de beryktede avdelingene ''Kampfgruppe von Gottberg'' og ''[[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|Sonderkommando Dirlewanger]]'', samt støtte fra blant annet ''[[Einsatzgruppen]]''-enheter.

Fra 9. november 1941 ble Bach-Zelewski utnevnt til ''[[Obergruppenführer|SS-Obergruppenführer]] und General der Polizei'', og stasjonert i Riga. Der sørget han i desember 1941 for at {{formatnum:27800}} ble myrdet. I februar 1942 ble Bach-Zelewski innlagt på sykehus med alvorlige mage- og tarmproblemer. ''[[Reichsarzt-SS]]'', og leder av [[Tysk Røde Kors]] [[Ernst-Robert Grawitz]] beskrev ham for å lide av «hallusinasjoner knyttet til skyting av jøder».<ref>Lifton, Robert Jay: ''The Nazi Doctors'' (New York: Basic Books 1986), s. 159. ISBN 0465049052</ref> Han var innlagt på sykehus i fire måneder.<ref name="Goldensohn" /> Han vendte tilbake til tjeneste i juli samme år, uten at hans hensynsløshet hadde blitt noe mindre.{{tr}}

Etter drapet på [[Reinhard Heydrich]] i [[Praha]] 4. juni 1942, ønsket [[Adolf Hitler]] at Bach-Zelewski skulle overta stillingen som riksprotektor for [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]], men da Himmler argumenterte for at Bach-Zelewski var uunnværlig i den foreliggende militære situasjon, ga Hitler etter og utnevnte [[Kurt Daluege]] i stedet.

I juli [[1943]] ble han utnevnt til leder for [[partisan]]bekjempelsen på [[Balkan]]. 

1. oktober 1944 ble han nevnt i ''[[Wehrmachtbericht]]'' og ble samme måned sendt av Hitler til [[Budapest]]. Etter at [[Miklós Horthy]] var tvunget til å trekke seg som riksforstander, sørget Bach-Zelewski for at lederen for [[Pilkors-partiet]], [[Ferenc Szálasi]] ble innsatt som ny leder av landet 15. oktober. I tillegg sørget Bach-Zelewski for forfølgelse og drap på de gjenværende jødene i landet.

Hitler satte stor pris på Bach-Zelewskis brutalitet og ferdigheter i å improvisere.<ref name="Wistrich" />

=== Warszawaoppstanden ===
[[File:Command hierarchy of German forces realizing destruction of Warsaw in 1944, drawing by Bach-Zelewski.jpg|thumb|Tyske kommandolinjer ved ødeleggelsen av Warszawa, ifølge tegning av Erich von dem Bach-Zelewski under [[Nürnbergprosessen]].]]
5. august 1944 utnevnte Hitler ham som øverstkommanderende for å slå ned [[Warszawaoppstanden]],<ref>Maguire, P. (2010). ''Law and War: International Law & American History''. Columbia University Press.</ref> og i løpet av 64 dager ble over {{formatnum:170000}} polske sivilister drept. Erich von dem Bach-Zelewski overtok kommandoen over alle de tyske styrkene.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Big Three and The Warsaw Uprising|publikasjon=Military Affairs|doi=10.2307/1986905|url=https://www.jstor.org/stable/1986905|dato=1975|fornavn=Richard C.|etternavn=Lukas|serie=|bind=39|hefte=3|sider=129–135|issn=0026-3931|besøksdato=2024-06-16}}</ref> Bach-Zelewski ble kalt tilbake fra ferie da oppstanden begynte, og [[Heinrich Himmler|Himmler]] beordret ham til å lede nedkjempelsen av oppstanden som øverstkommanderende for alle tyske styrker i byen. Bach-Zelewski hadde erfaring fra anti-partisan virksomhet i Hviterussland der han var kjent for umåtelig brutalitet.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref name="Kay2021">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref><ref name=":14">Rozett, R., & Spector, S. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust''. Routledge.</ref>

Erich von dem Bach-Zelewski (1899–1972) ble ved rettsoppgjøret dømt for saker fra før andre verdenskrig, blant annet for mord på [[Sturmabteilung|SA]]-folk under [[de lange knivers natt]]. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig, eller til hans rolle under [[holocaust]].<ref>Arendt, Hannah: ''Eichmann in Jerusalem: the banality of evil'', side 7, New York: Viking Press 1963.</ref><ref name=":162">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref>Ruth Bettina Birn, Criminals as Manipulative Witnesses: A Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski, ''Journal of International Criminal Justice'', Volume 9, Issue 2, May 2011, Pages 441–474, <nowiki>https://doi.org/10.1093/jicj/mqq055</nowiki></ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazis after Hitler: How Perpetrators of the Holocaust Cheated Justice and Truth . By Donald M. McKale. (Lanham, MD: Rowman & Littlefield Publishers, 2012. Pp. xxvi, 405. $39.95.)|publikasjon=The Historian|doi=10.1111/hisn.12004_64|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1111/hisn.12004_64|dato=2013-03-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Cocks|serie=1|språk=en|bind=75|sider=204–205|issn=0018-2370|besøksdato=2024-06-30}}</ref> Under rettssaken mot Ludwig Fischer vitnet Bach-Zelewski om at Himmler ga en tydelig ordre at alle skulle drepes (også kvinner og barn), og at de ikke skulle ta fanger. Bach-Zelewski hevdet at han kom til Warszawa 8-10. august (etter de verste massakrene).<ref name=":162" /> Jerzy Sawicki, Polens utsending til [[Nürnbergprosessen]], avhørte Bach-Zelewski blant annet med tanke på utlevering til Polen. Bach-Zelewski vitnet for aktoratet i Nürnberg. Han tok ansvar for ordrene han hadde gitt, men ikke for ulovligheter og overgrep som hans mannskap begikk mot sivile og motstandsfolk. Bach-Zelewski hevdet at han forgjeves appellerte til Wehrmacht-general [[Heinz Guderian]] om å få Hitler til trekke tilbake den mest radikale delen av ordren.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.9|sitat=Kapittel 2: Poles at Nuremberg}}</ref>

For sin innsats under Warszawaoppstanden ble Bach-Zelewski i september 1944 tildelt [[Jernkorset|Jernkorsets ridderkors]].