Redigerer Erica Darbow (avsnitt)

== Karriere ==
Erica Darbow debuterte i på [[Fahlstrøms Theater]] i Kristiania i [[1911]], gjennom å overta rollen til [[Janne Monrad]] som keiserens niese ''Soo Soo'' i operetten ''Bryllupstur til Kina''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Nordisk Tidende 1951.05.24 | utgivelsessted = US | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19510524_61_21_1 | side = }}</ref> (''Honeymoon in China'') av [[George Dance]] og [[Howard Talbot]] som hadde premiere i Kristiania 12. april 1911<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gurvin, Olav | utgivelsesår = 1949 | tittel = Musikkleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054 | side = 1184 }}</ref>. Etter tiden hos Fahlstrøm var hun en periode på [[Centralteatret]] før hun i [[1919]] ble engasjert ved [[Opera Comique]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1919 | tittel = Dagbladet 1919.12.02 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19191202_51_296_1 | side = }}</ref>.

Darbow var en populær artist, både innenlands og utenlands. Hun opptrådte ved flere teatre og operahus i [[Skandinavia]], [[Tyskland]] og [[USA]], og besatte ofte oppsetningenes hovedrolle, blant annet i ''[[Madame Butterfly]]'', ''[[Tosca]]'', ''[[La bohème]]'', ''[[Carmen]]'', ''[[Aïda]]'', ''[[Cavalleria rusticana]]'', ''Madame Sans Gène'' og ''Salome''. Hun hadde blant annet et langvarig engasjement ved [[Staatsoper Berlin]].

Darbow hadde i løpet av sitt liv flere lange utenlandsopphold. I 1920- og -30-årene bodde og virket hun åtte år i Tyskland, før hun vendte hjem til Skandinavia i 1934. Året etter reiste hun til [[USA]], hvor hun fikk sin amerikanske debut i [[Cincinnati]] med ''Salome'', der [[Eugene Goossens]] var dirigent. Deretter gjorde hun flere opptredener og radiokonsertevr i landet. I [[1940]] arbeidet Darbow for å etablere seg på [[Metropolitan Opera]] i [[New York]], men da krigen brøt ut, bestemte hun seg for å vende tilbake til familien i Norge. Deretter reiste hun til [[Sverige]], hvor hun engasjerte seg i [[Svenska Norgehjälpen]]. Etter at hun i [[1945]] fikk vite at sønnen Charles hadde dødd i tysk fangenskap, i [[Sonnenburg konsentrasjonsleir]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Norges forhold til Sverige under krigen 1940-45 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204089 | side = 139 }}</ref>, året i forveien, trakk hun seg tilbake fra livet på scenen. Da reiste hun igjen til New York, hvor hun bosatte seg sammen med yngstedatteren. Tidlig i 1950-årene bestemte hun seg for å vende tilbake til Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Nordisk Tidende 1951.05.24 | utgivelsessted = US | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19510524_61_21_1 | side = }}</ref>