Redigerer Eretria (avsnitt)

=== Arkaisk tid ===
[[Fil:Apollon Daphn3.jpg|thumb|left|upright|Levning av bygning fra den geometriske periode i Eretria.]]
De eldste arkeologiske funn som daterer grunnleggelsen av byen er til 800-tallet f.Kr., hvilket er bevitnet i en del keramikk og graver. Byen hadde antagelig sin opprinnelse som havn for Lefkandi som er lokalisert 15&nbsp;km til vest. Navnet Eretria kommer fra gresk ἐρέτης, ''erétēs'', «roer», og [[verb]]et ἐρέσσειν/ἐρέττειν, ''eréssein/eréttein'', «å ro», hvilket gir betydningen «roernes by».

Den spede befolkningen hadde nok sin årsak i omfattende myrer og våtområder, og skiftende vannløp. På 700-tallet f.Kr. ble området ved kysten langsomt utviklet uten at det var et sammenhengende urbant område. Befolkningen spredte seg i særskilte familieenheter fra kysten og opp til [[akropolis]].<ref name="foundation">[http://www.unil.ch/esag/page26124.html «The foundation of the city»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26124.html |date=20131101160509 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

[[Fil:Lelantischer Krieg.png|thumb|right|upright|Lokalisering av Eretria, Lefkandi og Khalkis.]]
Eretrias befolkning og betydning økte på samme tid som Lefkandi fikk en tilbakegang en gang fra ca. 825 f.Kr. og framover. Eretrias naturlige havn og tilgangen til økt handel sjøvegen er en forklaring på den gradvis forflytningen fra Lefkandi til Eretria. Gjennom den arkaiske perioden ble Heroon utbygget og en av de tidlige viktige bygninger var helligdommen til Apollon Dafneforos i sentrum av Eretria, reist en gang rundt 750 f.Kr. Tusenvis av vaser foruten levninger av gjenstander av [[bronse]] som er funnet ved tempelet vitner om befolkningens religiøse tilknytning. Det var også enkelte mindre bygninger som ble benyttet som verksteder, og en langstrakt bygning som antagelig tjente politiske og kultiske handlinger.<ref name="foundation" />

Den tidligste omtalen av Eretria var ved [[Homer]],<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' 2.537</ref> som listet Eretria som en av de greske byene som sendte skip til [[Trojakrigen]]. På 700-tallet f.Kr. var Eretria og dens naboby og rival, [[Khalkis]], begge vokst seg framgangsrike ved handel. Eretria kontrollerte [[Egeiske øyer|de egeisk øyene]] [[Andros]], [[Tinos]] og [[Kea|Keos]]. De holdt også et området i [[Boiotia]] på det greske fastlandet. Eretria var også involvert i gresk kolonisering og opprettet kolonier på den [[Italia|italienske]] øya [[Ischia|Pithekoussai]] og [[Kumae]] på det italienske fastlandet, men da i samarbeid med Khalkis. I søkingen etter [[metall]] var nordlige Hellas og Italia mulige kilder, og antagelig en motivasjon for kolonisering. Straks kolonisering var etablert var de økonomiske interessene ikke begrenset til metall alene, alle former for produkter kunne bli utvekslet.<ref name="Colonization">[http://www.unil.ch/esag/page26142.html «The Euboean Colonization»] {{Wayback|url=http://www.unil.ch/esag/page26142.html |date=20120921000807 }}, Swiss School of Archaeology in Greece</ref>

Eretria lokalisering mellom øst og vest i middelhavsverden betydde at byen var knyttet til flere utvekslingssystemer av teknikker og ideer. En orientalsk påvirkning er manifester i bestemte motiver i byens geometriske keramikk, og muligens også i gullsmedteknikkene. I tillegg fikk [[alfabetet]] et tidlig ankomst i Eretria i form av [[graffiti]] på keramikk, og byen var antagelig et senter for videre spredning i den gresk verden.<ref name="foundation" />