Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

== Albanias statsleder ==
{{Se også|Den sosialistiske folkerepublikken Albania}}

=== Økonomisk og sosial politikk ===
[[Fil:Official building in Albania.jpg|thumb|Offentlig bygning med Hoxhas portrett i [[Durrës]] i 1978. {{Byline|Robert Schediwy}}]]
[[Fil:Ulza Dam.jpg|thumb|Vannkraftverk i [[Dibër (prefektur)|Dibër]].]]

Da Hoxha tok makten, var den forventede levealderen i Albania 40 år, og [[analfabet]]ismen ble anslått til å være 80–85&nbsp;%. På landsbygden ble den anslått til å være hele 90–95&nbsp;% i 1939. Hoxha var inspirert av sovjetisk [[planøkonomi]], og reduserte de store jordeiernes andel av jordbruksarealet i Albania fra 52 til 16 % med [[ekspropriasjon]] i 1946.<ref name="Gjonca 15-19">{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=15–19|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref> Fra 1955 ble jordbruket [[kollektivisering|kollektivisert]], men det var fortsatt meget [[arbeidsintensivitet|arbeidsintensivt]], og Hoxha lyktes aldri i å gjøre Albania selvforsynt med jordbruksvarer.<ref name="Gjonca 15-19" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zhllima, Edvin og Guri, Fatmir|tittel=Agricultural Markets in a Transitioning Economy. An Albanian Case Study|artikkel=Agriculture and Land Reform in Albania|side=18–34|redaktør=Chan-Halbrendt, Catherine og Fantle-Lepczyk, Jean|år=2013|forlag=U.S. Agency for International Development|isbn=1-78064-100-1|språk=engelsk}}</ref><ref name="mistenksom">{{Kilde artikkel|byrå=AP|dato=4. juli 1984|tittel=Privatbiler og skjegg forbudt i mistenksomhetens Albania|publikasjon=Aftenposten|utgave=aften|side=6|språk=norsk}}</ref>

Albania har Europas nest største potensial for vannkraftutbygging, etter Norge, noe som la grunnlaget for industrialisering.<ref name="Gjonca 19-23">{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=19–23|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bici, Rozeta|år=2007|tittel=Industrialization of Albania during Communism Case Study: Elbasan, 1960–1991|forlag=Central European University|utgivelsessted=Budapest|side=65–66|språk=engelsk|type=masteroppgave i historie|url=http://www.etd.ceu.hu/2007/bici_rozeta.pdf}}</ref> Med utgangspunkt i mineralutvinning, som i likhet med all industri ble [[nasjonalisering|nasjonalisert]] i 1944, bygde regimet ut en relativt variert industrisektor.<ref name="Gjonca 15-19" /> Hoxhas initiativer var mulig å realisere med utviklingshjelp fra Sovjetunionen og Kina, en lav levestandard og eksport som gav [[hard valuta]]. I slutten av 1980-årene stod industrien for mer enn halvparten av Albanias [[bruttonasjonalprodukt|BNP]].<ref name="Gjonca 15-19" /> På samme tid hadde utenrikspolitisk isolasjon stanset kapitaltilførselen til industrien, som ble teknologisk utdatert og gav mindre eksportinntekter. Sosiale og militære utgifter økte. På tross av industrialiseringen var Albania fremdeles det fattigste og mest isolerte landet i Øst-Europa.<ref name="Gjonca 19-23" /><ref name="Seim 534-536">{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|år=1994|artikkel=‘Sosialismens fyrtårn’ slokner|tittel=Øst-Europas historie|isbn=82-03-17169-9|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=534–536|språk=norsk}}</ref> Privatbilisme var forbudt; før 1989 fantes det ikke mer enn 2&nbsp;000 biler, fordelt på rundt 3 millioner innbyggere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Environmental Performance Reviews. Albania|år=2002|utgivelsessted=New York og Genève|utgiver=FNs økonomiske kommisjon for Europa|side=113|språk=engelsk|url=http://www.unece.org/fileadmin/DAM/env/epr/epr_studies/albania.pdf|isbn=92-1-116838-4|serie=Environmental Performance Review|bind=16}}</ref>

En side ved industrialiseringen var utbyggingen av skole- og helsevesenet og andre offentlige tjenester. Sykdommer som malaria, difteri, tuberkulose og syfilis var svært utbredt i befolkningen.<ref name="Gjonca 15-19" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjonça, Arjan, Wilson, Chris og Falkingham, Jane|utgivelsesår=1997|tittel=Paradoxes of Health Transition in Europe's Poorest Country: Albania 1950-90|publikasjon=Population and Development Review|bind=23|nummer=3|side=585–609|språk=engelsk|issn=0098-7921}}</ref> Alle skoler ble nasjonalisert, og skolegang for alle innbyggere mellom 12 og 40 år ble påbudt. Analfabetismen sank til 30 % av befolkningen i 1950, og i 1985 var den på samme nivå som i Vesten. Økt levestandard, en radikal [[feminisme]], privilegier for store barnefamilier, forbud mot prevensjonsmidler<ref name="mistenksom" /> og en restriktiv abortlovgivning bidrog til å øke folketallet i Albania fra rundt 1 million i 1944 til rundt 3 millioner i 1985, og endret kvinnenes posisjon i det hittil [[patriarkat|patriarkalske]] samfunnet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=28–33|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref> I 1989 utgjorde kvinner om lag halvparten av arbeidsstyrken i landet.<ref name="Gjonca 15-19" />

=== Kulturelle og religiøse endringer ===
[[Fil:Tirana, museo nazionale di storia, 07.JPG|thumb|Mosaikk i sosialistisk realistisk stil ved Albanias nasjonalmuseum.]]

Hoxhas regime bar preg av en doktrinær marxisme-leninisme. Hoxha hadde en sterk ideologisk forestilling om at [[proletariatets diktatur]] ikke skulle avvikles idet [[klassekamp]]en øyensynlig var avsluttet, fordi alle alternativer til proletariatets diktatur var uttrykk for utbytternes ideologier. Han mente også at klassekampen ville bli truet, dersom proletariatets diktatur ble avviklet før kommunismen hadde seiret i hele verden.<ref name="Bowers">{{Kilde artikkel|forfatter=Bowers, Stephen R.|utgivelsesår=1989|tittel=Stalinism in Albania. Domestic Affairs under Enver Hoxha|publikasjon=East European Quarterly|bind=22|nummer=4|side=443–445|språk=engelsk|url=http://digitalcommons.liberty.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1086&context=gov_fac_pubs|issn=0012-8449}}</ref> Et annet uttrykk for den doktrinære marxismen var Hoxhas forbud mot religionsutøvelse, som ble grunnlovsfestet i 1976.<ref name="Endresen" /><ref name="Bowers" /> Hoxha erklærte i 1967 at «Albania er verdens første ateistiske stat, hvis ene religion er albanismen», et uttrykk lånt fra [[Pashko Vasa]], en poet under den albanske nasjonale vekkelsen på slutten av 1800-tallet.<ref name="Endresen" /><ref name="Trix">{{Kilde artikkel|forfatter=Trix, Frances|utgivelsesår=1994|tittel=The Resurfacing of Islam in Albania|publikasjon=East European Quarterly|bind=28|nummer=4|side=533–550|issn=0012-8449|språk=engelsk}}</ref>

Mellom 1961 og 1971 initierte Hoxha en såkalt statsreformasjon og kulturrevolusjon i Albania.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Blumi, Isa|utgivelsesår=1999|tittel=Hoxha's class war: The cultural revolution and state reformation, 1961–1971|publikasjon=East European Quarterly|bind=33|nummer=3|side=303–326|språk=engelsk|issn=0012-8449}}</ref> Kulturrevolusjonen var tydelig inspirert av den kinesiske [[kulturrevolusjonen]], og kan sees på som toskiske Hoxhas oppgjør med ghegernes språk, kultur, religion og sosiale organisasjon. Toskiske dialekter fikk forrang. Ghegernes [[klan]]ssamfunn, der bøndene i overveidende grad var gjetere, var vanskeligere å mobilisere til støtte for regimet.<ref name="Blumi 1997" /> Innslaget av katolske kristne var større blant ghegere enn toskere. Katolske prester ble raskt anklaget for å ha vært italienske spioner under krigen.<ref name="Trix" /> Hoxha fordømte [[blodhevn]], som har vært mest utbredt blant kristne ghegere, som en «primitiv føydalskikk». Regimet statuerte eksempler ved å henrette klansoverhoder og avstraffe kollektivt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/06/20/504049.html|tittel=Kristne holder blodhevnen ved like|verk=Dagbladet Magasinet|språk=no|dato=20. juni 2007|forfatter=Øgrim, Helge|besøksdato=18. november 2014}}</ref>

Kulturrevolusjonen innebar også strenge føringer for albanernes livsstil, for slik å komme nærmere hva Hoxha anså som det fullendte mennesket – fysisk og intellektuelt. Morgengymnastikk ble obligatorisk.<ref name="mistenksom" /><ref name="dvd">''Albania. Il paese di fronte''. DVD. Produsert av Archivio Storico dell'Istituto Luce. 95 min.</ref> «Skjegg og langt hår forbinder albanerne med det gamle patriarkiske samfunnet. Korte skjørter og bukser med sleng forbinder de med vestlig liberalisme,» skrev [[Espen Haavardsholm]] om reglene for klær og utseende.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haavardsholm, Espen|år=1975|tittel=Historiens kraftlinjer|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=23|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111506031|isbn=82-05-08489-0}}</ref> Vestlige kulturuttrykk ble også forbudt, til fordel for [[sosialistisk realisme]], men en del klassisk litteratur, især italiensk, ble likevel oversatt til albansk, etter ønske fra Hoxha. Mange albanere lyttet til gresk og italiensk radio eller fjernsyn i hemmelighet, men sendingene tjente ofte som bevis på Hoxhas påstand om at nabostatene ignorerte Albania.<ref name="dvd" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Idrizi, Idrit|år=2016|artikkel=“Magic Apparatus” and “Window to the Foreign World”? The Impact of Television and Foreign Broadcasts on Society and State-Society Relations in Socialist Albania|redaktør=Bönker, Kirsten, Obertreis, Julia og Grampp, Sven|tittel=Television Beyond and Across the Iron Curtain|utgivelsessted=Newcastle upon Tyne|forlag=Cambridge Scholars Publishing|isbn=978-1-4438-9740-2|side=227–257|språk=engelsk}}</ref> Idet mange albanske familier ikke eide fjernsynsapparat, pleide desto flere å gå på kino.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thealbaniancinemaproject.org/history.html|tittel=History|utgiver=The Albanian Cinema Project|språk=en|besøksdato=27. november 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141214235315/http://www.thealbaniancinemaproject.org/history.html|arkivdato=2014-12-14}}</ref> Mellom 1950 og 1990 ble det vist 400 utenlandske spillefilmer, hvorav 20 % var italienske. Filmer om [[mafia]] og terror var ment å illustrere kapitalismens ondskap.<ref name="dvd" /> I motsetning til [[Josef Stalin]] og [[Josip Broz Tito]] ble Hoxha aldri portrettert i hjemlige spillefilmer.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Peshkopia, Ridvan, Zahaj, Skerdi og Hysi, Greta|utgivelsesår=2014|tittel=The Myth of Enver Hoxha in the Albanian Cinema of Socialist Realism: An Inquiry into the Psychoanalytical Features of the Myth|publikasjon=Framework: The Journal of Cinema and Media|bind=55|nummer=1|side=66–82|språk=engelsk|issn=0306-7661}}</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:ЭНВЕР.png|thumb|Mao og Hoxha møtes i 1957. Albania brøt med Sovjetunionen i 1961 og Kina i 1978.]]
[[Fil:1966-10 1966年霍查与周恩来.jpg|thumb|Hoxha og [[Zhou Enlai]] i 1966.]]

Forholdet til Jugoslavia kjølnet raskt, ettersom Tito mente at Albania burde inngå i Jugoslavia. Den fremste albanske talsmannen for et tett økonomisk samkvem med Jugoslavia var [[Koçi Xoxe]]. Hoxha anså avtalene med Jugoslavia som en trussel mot Albanias suverenitet, slik avtalene med Italia før krigen hadde vært det. Jugoslavene fordømte Hoxhas politikk som [[opportunisme|opportunistisk]], og mente at Albania ikke kunne inngå avtaler med andre stater uten Jugoslavias samtykke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=O'Donnell, James S.|tittel=A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha|side=19–22|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|år=1999|språk=engelsk|isbn=0-88033-415-0}}</ref> Xoxe klandret Hoxha for uvennskapet med Jugoslavia, og forsøkte å styrte ham i 1948. Hoxha sikret sin posisjon da Jugoslavia brøt med Sovjetunionen samme år. Hoxha benyttet anledningen til å erklære alle avtaler med Jugoslavia ugyldige, og utvise alle jugoslaver fra landet. Xoxe ble ekskludert fra partiet og henrettet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=467|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Fischer, Bernd Jürgen|år=2007|artikkel=Enver Hoxha and the Stalinist Dictatorship in Albania|tittel=Balkan Strongmen. Dictators and Authoritarian Rulers of South Eastern Europe|utgivelsessted=West Lafayette|forlag=Purdue University Press|side=253–254|språk=engelsk|isbn=1-55753-455-1}}</ref>

Albania gikk inn i [[COMECON]] og Warszawapakten. Stalins død i 1953 ble markert med [[landesorg]] i Albania. Hoxha fikk befolkningen i Tirana til å møte opp på [[Skanderbegplassen|Skanderbeg-plassen]], knele, og avlegge et 2&nbsp;000 ord langt troskapsløfte til deres «elskede far og store frigjører».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Albanian Communists Take Stock|publikasjon=The Economist|dato=16. juni 1956|side=1110|bind=179|språk=engelsk}}</ref> Hoxha reagerte med vantro på [[Nikita Khrusjtsjov]]s politikk med fredelig sameksistens med kapitalismen, forsoning med Jugoslavia og såkalt [[avstalinisering]]. Forsoningen med Jugoslavia i 1955 ble tolket som sovjetisk likegyldighet til Albanias sikkerhet. Khrusjtsjovs fremstøt overfor Hellas om større autonomi for greskalbanerne styrket denne antagelsen.<ref name="Seim 422-423">{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|år=1994|artikkel=Moskva er sentrum – Albania bryter|tittel=Øst-Europas historie|isbn=82-03-17169-9|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=422–423|språk=norsk}}</ref>

På sin side nektet Albania å [[politisk rehabilitering|rehabilitere]] Koçi Xoxe.<ref name="Seim 422-423" /> Hoxha lot seg provosere dypt over Khrusjtsjovs plan for COMECON, der Albania i all hovedsak var tiltenkt å være feriedestinasjon og råvareprodusent. Khrusjtsjov skal ha sagt under et besøk i 1959 at Albania burde konsentrere seg om å dyrke appelsiner for eksport.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ash, William|år=1974|tittel=Pickaxe and Rifle. The Story of the Albanian People|utgivelsessted=London|forlag=Howard Baker Press|språk=engelsk|side=195}}</ref> I 1960 sa [[Mehmet Shehu]] til [[Anastas Mikojan]] at «Stalin gjorde to feil. For det første døde han for tidlig. For det andre likviderte han ikke hele den nåværende, sovjetiske ledelsen».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2007|tittel=Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998|utgivelsessted=London|forlag=I.B. Tauris|side=564|isbn=978-1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref> Året etter gikk Hoxha og Khrusjtsjov i åpen, verbal konfrontasjon på sine respektive partikongresser. Albania ble ekskludert fra COMECON og Warszawapakten. Albania brøt alle forbindelser med Warszawapakten etter [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia|invasjonen av Tsjekkoslovakia]] i 1968.<ref name="Seim 422-423" /> I sine memoarer kalte Khrusjtsjov det albanske lederskapet «monstre», og gav deres «frykt for demokratisering» skylden for bruddet med Sovjetunionen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Halliday, Jon (red.)|år=1986|tittel=The Artful Albanian. The Memoirs of Enver Hoxha|side=143|utgivelsessted=London|forlag=Chatto & Windus|språk=engelsk|isbn=0-7011-2970-0}}</ref> Hoxha fortsatte den tilnærmingen overfor Kina som han hadde påbegynt i 1950-årene.

[[Mao Zedong]] betegnet Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa» og Kinas «brohode» i verdensdelen. Forbindelsene stagnerte idet Kina begynte å bryte sin internasjonale isolasjon tidlig i 1970-årene. [[Richard Nixon]] tok initiativ til en normalisering av det kinesisk-amerikanske forholdet, noe som vakte harme i det albanske lederskapet, og reduserte Kinas interesse for Albania. Dette ble tiltagende etter Maos død i 1976.<ref name="Seim 422-423" /> Ideologisk tok Hoxha sterk avstand fra Maos teori om «de tre verdener».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoxha, Enver|år=1979|tittel=Reflections on China|bind=2|side=656|utgivelsessted=Toronto|forlag=Norman Bethune Institute|språk=engelsk}}</ref> Til gjengjeld ble Kinas økonomiske og militære bistand til Albania kraftig redusert i 1976.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Biberaj, Elez|år=1986|tittel=Albania and China. A Study of an Unequal Alliance|utgivelsessted=Boulder|forlag=Westview Press|språk=engelsk|side=111|isbn=0-8133-7230-5}}</ref> Albania åpnet forhandlinger om handel med Frankrike og Italia og nye asiatiske og afrikanske stater, og normaliserte forholdene til Jugoslavia og Hellas i 1971. Hoxhas åpne kritikk av Kinas utenrikspolitikk ble en utløsende årsak til det kinesisk-albanske bruddet i 1978.<ref name="Seim 422-423" /> Sovjetiske og amerikanske fremstøt ble ignorert av Hoxha, og Albania fant ingen ny stormakt å samarbeid med.

Før bruddet med Kina i 1970-årene uttrykte mange maoister begeistring for Hoxhas regime. I den norske [[ml-bevegelsen]] fikk Hoxha en spesielt høy stjerne i det maoistiske [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. Nordmennene drog paralleller mellom Norge og Albania, hva gjaldt historie, natur og kultur.<ref name="Rognlien">{{Kilde bok|url=http://kader.no/wp-content/uploads/2014/06/Bortenfor_Sibir_er_Oesten_roed1.pdf|forfatter=Rognlien, Jon og Brandal, Nikolai|år=2009|artikkel=Bortenfor Sibir er Østen rød|tittel=Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra|forlag=Kagge forlag|utgivelsessted=Oslo|side=11–12 og 61|språk=norsk|isbn=978-82-489-0877-7|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141219115104/http://kader.no/wp-content/uploads/2014/06/Bortenfor_Sibir_er_Oesten_roed1.pdf|arkivdato=2014-12-19}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27920|forfatter=Kvilstad, Dan Roger Luneborg|år=2011|tittel=Fyrtårnet som slukket. AKPs forestillinger om Albania 1973 til 1979|forlag=Universitetet i Oslo|type=masteroppgave i historie|språk=norsk}}</ref> Innreise til landet var strengt regulert, men en del norske kommunister fikk besøke landet i regi av Vennskapssambandet Norge–Albania. AKP(m-l) tok avstand fra Hoxhas politikk i 1979. I sitt oppgjør med det albanske regimet skrev [[Finn Sjue]] i AKP(m-l) at Hoxha, Shehu og [[Hysni Kapo]] hadde «degenerert til borgerlige herskere».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sjue, Finn|år=1979|tittel=Albania. Søkelys på et svik|forlag=Oktober forlag|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7094-967-1|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400193|språk=norsk|side=9}}</ref> Grupper som [[Kommunistisk Arbeiderforbund]] og [[Marxist-leninistisk forbund]] valgte å støtte Albania etter bruddet med Kina.<ref name="Rognlien" />

=== Forsvarspolitikk ===
[[Fil:Bunker in Albanian Alps.jpg|thumb|Bunker i [[Kukës (region)|Kukës]]. Hoxhas regime bygde over 700&nbsp;000 bunkere. {{Byline|Elian Stef og Gyler Mydyti}}]]

Hoxhas regime etterlot 700&nbsp;000 bunkere i det albanske landskapet. De fleste ble bygget mellom 1967 og 1986, som ledd i Hoxhas forsvarsstrategi mot især Jugoslavia.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2007|tittel=Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998|utgivelsessted=London|forlag=I.B. Tauris|side=632|isbn=978-1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref><ref name="Galaty">{{Kilde bok|forfatter=Galaty, Michael L., Stocker, Sharon R. og Watkinson, Charles|år=2009|artikkel=The Snake That Bites: The Albanian Experience of Collective Trauma as Reflected in an Evolving Landscape|redaktør=Golden, Kristen Brown og Bergo, Bettina|tittel=The Trauma Controversy. Philosophical and Interdisciplinary Dialogues|forlag=SUNY Press|side=176–179|isbn=978-1-4384-2819-2|språk=engelsk}}</ref> Antallet svarer til én bunker for hver fjerde albaner, og i snitt 24 bunkere per kvadratkilometer.<ref name="Galaty" /> Byggingen kostet rundt 2 % av Albanias [[nettomaterialprodukt|NMP]]. Det var en dobbelt så høy kostnad og tre ganger så mye betong som ved byggingen av den franske [[Maginotlinjen]].<ref name="Howden">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/2098705.stm|forfatter=Howden, Daniel|dato=5. juli 2002|tittel=Albania's relics of paranoid past|utgiver=BBC|besøksdato=2. november 2014|språk=en}}</ref>

Sivilbefolkningen måtte delta i øvelser minst to ganger i måneden, og barn ned i 12-årsalderen fikk våpentrening.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Albania looks beyond Hoxha|publikasjon=The Times|dato=4. oktober 1984|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://articles.philly.com/1999-04-19/news/25521158_1_bunkers-enver-hoxha-tirana|tittel=Cold-war Bunkers At The Ready In Albania Half A Million Dot The Land. Once Laughable, They Now Are Eyed As Potential Havens|verk=Philadelphia Inquirer|forfatter=Vrazo, Fawn|dato=19. april 1999|besøksdato=17. januar 2015|språk=en|arkiv-dato=2016-03-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303204905/http://articles.philly.com/1999-04-19/news/25521158_1_bunkers-enver-hoxha-tirana|url-status=yes}}</ref>

I ettertid har bunkerne blitt betraktet som et uttrykk for Hoxhas paranoia og utenrikspolitiske isolasjon.<ref name="Galaty" /><ref name="Turku 88-89" /> I de siste 20 årene av sitt liv drog Hoxha aldri utenlands.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Albania|dato=22. april 1985|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8|språk=norsk}}</ref>

I midten av 1970-årene utgjorde forsvarsutgiftene 11,5 % av Albanias BNP, og landet hadde en [[stående hær]] på 65&nbsp;000 mann og en hærreserve på 100&nbsp;000 mann.<ref name="Turku 88-89">{{Kilde bok|forfatter=Turku, Helga|år=2009|tittel=Isolationist States in an Interdependent World|forlag=Ashgate|isbn=978-0-7546-7932-5|side=88–89, 108|språk=engelsk}}</ref><ref name="dnak">{{Kilde bok|url=http://ogskagestad.net/Militaerbalansen1974-75DNAKdes74.pdf|tittel=Militærbalansen 1974–1975|andre=Utgitt av International Institute for Strategic Studies (IISS) i London. Oversatt av Odd Gunnar Skagestad|forlag=Den norske Atlanterhavskomité|år=1974|utgivelsessted=Oslo|språk=norsk|side=33}}</ref>

=== Forfølgelser ===
[[Fil:View through Gate at Row of Cells - Prison Museum - Gjirokastra Castle - Gjirokastra - Albania (28515314048).jpg|thumb|Et tidligere politisk fengsel i Gjirokastër. {{byline|Adam Jones}}]]

Kommunistregimet i Albania henrettet minst 5&nbsp;577 mannlige og 450 kvinnelige politiske fanger.<ref name="Perlez" /><ref name="Erebara" /> Bare de ti første årene, fra 1945 til 1955, satt rundt 80&nbsp;000 personer i 40 politiske fengsler og fangeleirer i Albania. Anslagsvis 16&nbsp;000 av dem døde, ifølge en rapport fra det amerikanske [[Utenriksdepartementet (USA)|Utenriksdepartementet]] til [[FNs økonomiske og sosiale råd]] i 1955. Regimet har blitt holdt ansvarlig for opptil 100&nbsp;000 dødsfall.<ref name="Rummel" />

Sentralt i den totalitære statens maktapparat stod det [[hemmelig politi|hemmelige politiet]], [[Sigurimi]], og deres nettverk av angivere. I midten av 1970-årene hadde det hemmelige politiet rundt 5&nbsp;000 uniformerte ansatte.<ref name="dnak" />

Tortur under avhør og vilkårlig fengsling var svært utbredt.<ref name="overgrep">{{Kilde artikkel|forfatter=Skaara, Jon Brynjar|dato=12. desember 1984|tittel=Amnesty: Tilfeldig justis, grove overgrep i Albania|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=9|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB-AFP|dato=27. mars 1991|tittel=Rystende overgrep avsløres i Albania|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=11|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lubonja, Fatos|år=2009|tittel=Second Sentence. Inside the Albanian Gulag|forlag=I.B. Tauris|utgivelsessted=London|isbn=978-1-84511-924-9|språk=engelsk}}</ref> Albanias straffelov fastsatte dødsstraff for 34 forhold, hvorav 12 politiske og 11 militære. Fluktforsøk fra landet kunne straffes med døden. Dødsstraff ble fullbyrdet ved skyting, i noen tilfeller ved hengning.<ref name="overgrep" /> I sin årsrapport for 1974 skrev [[Amnesty International]] at det var sterk grunn til å tro at Albania hadde Europas største antall politiske fanger i forhold til folketallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.amnesty.org/en/library/asset/POL10/001/1974/en/082dd4a9-28fe-4e8a-ac39-b076ba1dbd9e/pol100011974eng.pdf|tittel=Amnesty International Annual Report 1973–74|forlag=Amnesty International|utgivelsessted=London|språk=engelsk|side=60|år=1974}}</ref> Mange ble forfulgt på bakgrunn av etniske eller religiøse forhold. Mellom 1945 og 1968 ble anslagsvis 200 religiøse ledere fengslet eller henrettet.<ref name="Trix" /> I 1983 var 20&nbsp;000 greskalbanere internert i fangeleirer, ifølge en rapport til [[Europaparlamentet]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sylte, Tor|dato=12. desember 1984|tittel=Et land omgitt av piggtråd|publikasjon=VG|side=16|språk=norsk}}</ref>

Fra 1949 ble albanske flyktninger og emigranter i Egypt, Italia og Hellas som sympatiserte med kong Zog, rekruttert av amerikansk og britisk etterretning. Flere hundre infiltratører ankom Albania i 1950 og 1952, men ble drept eller tatt til fange.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians: An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=473|språk=engelsk}}</ref>

Hoxha beordret utrenskninger i Arbeidets parti i flere omganger, ofte sammenfallende med utenrikspolitiske endringer. Da Albania og Sovjetunionen brøt med Jugoslavia i 1948, ble uttalte projugoslaviske partifeller likvidert. Rundt en fjerdedel av medlemsmassen ble ekskludert. Etter [[oppstanden i Ungarn]] og en delvis forsoning mellom Jugoslavia og Sovjetunionen i 1955/1956 ble flere projugoslaviske og prosovjetiske partimedlemmer forfulgt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hodos, George H.|år=1987|tittel=Show Trials. Stalinist Purges in Eastern Europe, 1948–1954|forlag=Greenwood|isbn=978-0-275-92783-7|språk=engelsk|side=5–12}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Austin, Robert C.|artikkel=Purge and Counter-Purge in Stalinist Albania, 1944–1956|tittel=Stalinist Terror in Eastern Europe. Elite Purges and Mass Repression|redaktør=McDermott, Kevin og Stibbe, Matthew|år=2010|utgivelsessted=Manchester|forlag=Manchester University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-7190-7776-0}}</ref> Tidlig i 1960-årene rettet forfølgelsene i partiet seg mot resterende Moskva-orienterte medlemmer.<ref name="ættestrid">{{Kilde artikkel|forfatter=Hegge, Per Egil|dato=15. november 1983|tittel=Dødelig ættestrid i Tirana|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8}}</ref> Mehmet Shehu uttalte på partikongressen i 1961 at opposisjonelle skulle tildeles «et spytt i ansiktet, et slag i kjeven og – om nødvendig – en kule i hodet».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Dedijer, Vladimir|dato=22. februar 1962|tittel=Enver Hoxha fights for survival|publikasjon=The Times|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2007|tittel=Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998|utgivelsessted=London|forlag=I.B. Tauris|side=588|isbn=978-1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref>

I 1974 ble forsvarsminister [[Beqir Balluku]] og flere offiserer beskyldt for å ha planlagt et statskupp, og henrettet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rakowska-Harmstone, Teresa|år=1984|tittel=Communism in Eastern Europe|utgivelsessted=Bloomington|forlag=Indiana University Press|side=220|isbn=978-0-253-31391-1|språk=engelsk}}</ref>

I 1981 døde Mehmet Shehu under uklare omstendigheter, offisielt som følge av depresjon og selvmord. Senere ble han anklaget av Hoxha for å ha spionert for en rekke fremmede makter. Shehu begikk trolig selvmord, eller ble likvidert på ordre fra Hoxha, etter uoverensstemmelser om utenrikspolitikken.<ref>{{Kilde bok|forfatter=O'Donnell, James S.|tittel=A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha|forlag=Columbia University Press|utgivelsessted=New York|år=1999|språk=engelsk|isbn=0-88033-415-0|side=198–201}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=510–512|språk=engelsk}}</ref> Etter Shehus død ble en rekke ministre henrettet eller dømt til lange fengselsstraffer, anklaget for spionasje. Andre ble tvunget til å fratre. En rekke slektninger av Shehu ble også forfulgt.<ref name="ættestrid" /> Mehmet Shehus levninger ble først funnet i en umerket grav og flyttet til en gravplass i Tirana i 2001.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Crampton, R.J.|år=2013|opprinnelsesår=2002|tittel=The Balkans Since the Second World War|utgivelsessted=London og New York|forlag=Routledge|isbn=978-0-582-24883-0|side=164|språk=engelsk}}</ref>

I 1982 forsøkte fire albanske flyktninger å ta seg inn i Albania med båt fra Italia, i den hensikt å skyte og drepe Hoxha. Tre av medlemmene steg i land i Albania, der to ble drept, mens Halit Bajrami ble arrestert. Bajrami ble løslatt etter å ha vitnet mot den avsatte forsvarsministeren Kadri Hazbiu, og gikk igjen i landflyktighet. Operasjonen kan ha vært iscenesatt av Hoxha som et påskudd for å forfølge Hazbiu og flere andre ministre, som ble henrettet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2007|tittel=Albania as Dictatorship and Democracy. From Isolation to the Kosovo War, 1946–1998|forlag=I.B. Tauris|utgivelsessted=London|side=642|isbn=978-1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref>