Redigerer Enteogen (avsnitt)

== Enteogenbrukende kulturer ==
Bruken av enteogener i menneskelige kulturer har vært svært utbredt gjennom hele historien. Antallet enteogenbrukende kulturer er derfor svært høyt. Her diskuteres noen av de tilfellene som er bedre kjent i vestlige vitenskapelige kretser.

=== Afrika ===
Den mest velkjente enteogenbrukende kulturen i [[Afrika]] er [[bwiti]]religionen, som benytter et preparat av rotbarken fra [[iboga]]busken (''Tabernanthe iboga'').<ref>[http://ibogaine.desk.nl/fernandez.html Bwiti: An Ethnography of the Religious Imagination in Africa]   {{Wayback|url=http://ibogaine.desk.nl/fernandez.html |date=20060628094315 }} av James W. Fernandez, Princeton University Press, 1982</ref> Et berømt enteogen fra det gamle [[Egypt]] er den blå [[vannlilje|lotus]] (''Nymphaea caerulea''). Det finnes beviser for bruken av [[psykedelisk sopp|enteogene sopper]] i [[Elfenbenskysten]] (Samorini 1995). Tallrike andre eksempler på bruken av planter i sjamanske ritualer i Afrika gjenstår fremdeles å bli undersøkt av vestlige forskere.

=== Amerika ===
Enteogener har spilt en avgjørende rolle i de åndelige skikkene hos de fleste amerikanske kulturer i årtusener. Det første amerikanske enteogen som ble gjenstand for vitenskapelig analyse var [[peyote]]kaktusen (''Lophophora williamsii''). Den er en del av skikkene til mange kulturer i det som nå er [[Mexico]]. Bruken av den spredte seg over hele [[Nord-Amerika]] i det 19. århundre og erstattet det [[toksin|toksiske]] enteogenet ''Sophora secundiflora'' ([[meskalbønne]]). Andre velkjente enteogener brukt av mexicanske kulturer inkluderer [[fleinsopp]]er (kjent av [[azteker]]ne under [[nahuatl]]navnet teonanacatl), frøene fra flere sorter av slyngplanten ''morning glory''<ref>''morning glory'' er kjent på henholdsvis svensk og dansk som «blomman för dagen» og «konge for en dag», de er av [[vindelfamilien]], nahuatlnavn: [[tlitliltzin]] og [[ololiuhqui]]</ref> og ''[[Salvia divinorum]]''.<ref>Salvia divinorum; [[mazateko]]: Ska Pastora; nahuatl: pipiltzintzintli; svensk: «profetsalvia»</ref> Innfødte folkegrupper i [[Sør-Amerika]] tar i bruk et bredt spekter av enteogener. Av de bedre kjente eksemplene er [[ayahuasca]] (''Banisteriopsis caapi'' pluss tilleggsstoffer), borrachero (''[[Brugmansia]]'' spp), [[San Pedro (kaktus)|San Pedrokaktusen]] (''Trichocereus'' spp) og forskjellige [[tryptamin]]inneholdende snuspreparater, for eksempel [[Virola|Epená]] (''Virola'' spp), [[Vilca]] og [[Yopo]] (''Anadananthera'' spp). Den velkjente [[tobakk]]splanten tjener også som et enteogen i Sør-Amerika når den anvendes ubearbeidet i store doser og i sjamanske sammenhenger.

Dessuten finnes det moderne religioner, som [[Rastafari]]-bevegelsen og [[Church of the Universe]].

=== Asia ===
De innfødte folkene i [[Sibir]] (der ordet ''sjaman'' har sin opprinnelse) har brukt [[rød fluesopp]] (''Amanita muscaria'') som et enteogen.

Det gamle rusmiddelet [[Soma (hinduisme)|Soma]] som så ofte omtales i [[Veda-samlingene]] må karakteriseres som et enteogen.  I sin bok fra 1967 argumenterer Wasson for at Soma var rød fluesopp. Den aktive ingrediensen i Soma hevdes av andre  å ha vært [[efedrin]], et alkaloid med enteogene egenskaper produsert fra ''Ephedra pachyclada''som da identifiseres som somaplanten.

Mange mener også at soma var en variant av [[cannabis]]. Religiøs bruk av cannabis har røtter tilbake til [[zoroastrisk]] religion. Planten brukes idag som enteogen innen mange religiøse ordener i Sør-Asia og  vestover til Arabia. Dette gjelder både blant hinduiske [[sadhuer]], blant muslimske [[sufier]] og innenfor andre religiøse tradisjoner.

Også [[datura]], [[opium]] og [[alkohol]] brukes i asiatisk religion som enteogener, spesielt innen tantriske tradisjoner.

=== Europa ===
Bruken av enteogener i [[Europa]] ble nærmest utryddet med framveksten av post-romersk kristendom og især under de store [[hekseprosessene]] i tidlig moderne tid. Europeiske [[heks]]er brukte ulike enteogener, inkludert [[belladonnaurt]] (''Atropa belladonna''), [[alrune]] (''Mandragora officinarum'') og [[bulmeurt]] (''Hyoscyamus niger''). Disse plantene ble brukt til blant annet framstillingen av «flygesalver». I kristne samfunn trodde man gjerne at hekser kunne fly gjennom lufta på sopelimer etter at disse var påført et lag med salve som så igjen ble påført huden. Som en konsekvens måtte enhver tilknytning til disse plantene ha vært ekstremt farlig da det kunne føre til at en ble henrettet som utøver av heksekunster. Inntrengningen av romersk kristendom brakte også med seg slutten på den totusen-årige tradisjonen til [[de eleusinske mysterier]], innvielsesseremonien til [[Demeter]] og [[Persefone]]s kult som involverte bruken av en mulig enteogen substans omtalt som [[Kykeon]]. På liknende vis foreligger det bevis for at [[lystgass]] eller [[etylen]] delvis kan ha spilt en rolle i de visjonene som er kjent hos det tilsvarende langlivede [[oraklet i Delfi]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Hale John R., de Boer Jelle Zeilinga og andre | utgivelsesår= august 2003 | tittel= Questioning the Delphic Oracle | publikasjon= Scientific American | url= http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=0009BD34-398C-1F0A-97AE80A84189EEDF | besøksdato= 2006-10-18 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20070926222546/http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=0009BD34-398C-1F0A-97AE80A84189EEDF | arkivdato= 2007-09-26 | url-status = død }}</ref>

I den kristne tidsalder har nattverden spilt en symbolsk rolle i religiøs tradisjon som tidvis har tiltrukket seg merkelappen «enteogen» eller «[[placebo]] enteogen», selv om den ikke passer med den originale definisjonen som omhandler bruken av visjonsframbringende substanser.

=== Midtøsten ===
Den enteogene bruken av stoffer, særlig [[hasjisj]] av tidlige [[sufi]]er er godt dokumentert. Bruken av det av den [[sjiamuslim]]ske [[ismailitter]]sekten [[assassinere|assassinerne]] til å dope og verve nye medlemmer ble ofte gjenfortalt under [[korstogene]]. Imidlertid er det mer sannsynlig at stoffet assassinerne benyttet seg av var [[vin]], [[opium]], [[bulmeurt]] eller en kombinasjon av disse. Uansett så ble dette stoffet brukt til neddoping mer enn en enteogenisk anvendelse. Det har blitt foreslått at ritualet med bruk av små doser syrisk vinrot (''[[Peganum harmala]]'') er en levning av dens bruk i tidligere tider i høye doser som et enteogen. [[John Marco Allegro]] har hevdet i sin bok ''The Sacred Mushroom and the Cross'' at tidlige jødiske og kristne sekter og kulter baserte seg på bruk av ''[[Amanita muscaria]]''<ref name="Allegro">«The Sacred Mushroom and the Cross: A Study of the Nature and Origins of Christianity within the Fertility Cults of the Ancient Near East» av John M. Allegro (Hodder and Stoughton, 1970, ISBN 0-340-12875-5)</ref>, selv om denne hypotesen ikke har oppnådd utbredt oppmerksomhet.

=== Oseania ===
Man antar vanligvis ikke at [[aboriginene]] gjorde bruk av enteogener, selv om sterke barrierer av hemmelighold omslutter aboriginsk sjamanisme, noe som trolig har begrenset hvor mye som har nådd utenforstående. Man kjenner til at innfødte på [[Papua Ny-Guinea]] anvender flere arter av enteogene sopper (fleinsopper ''Psilocybe'' spp, ''Boletus manicus'')<ref>[http://www.shaman-australis.com/~benjamin-thomas/ Benjamin Thomas sin forskningsside for etnobotanikk og antropologi]</ref>). Det har blitt foreslått at [[Maorier|maoriene]] på [[New Zealand]] brukte Māori [[Kava]] (''Macropiper excelsum'') som et enteogen (Bock 2000).