Redigerer Enrico Fermi (avsnitt)

== Voksenlivet ==

Fermi startet på universitetet ved Pisa instituttet i 1918, og i 1922 tok han bachelor-graden. Han tilbrakte seks måneder i Göttingen ved Max Borns skole i 1923, men var lite fornøyd med den da overdrevent teoretiske undervisningen i [[kvantefysikk]]. I 1924 var han i [[Leiden]] i [[Nederland]] for å møte [[Paul Ehrenfest]], og her møtte han også [[Albert Einstein]]. Fermi tok et professorat i Roma. Professor Orso Maria Corbino hjalp Fermi mye i utvelgelsen av en arbeidsgruppe.

I 1938 ble Fermi tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] for sitt arbeid innen radioaktiviteten, blant annet påviste han 37 nye radioaktive [[nuklid]]er. Frem til prisutdelingen fant sted hadde Fermi holdt til i Roma, men etter at han mottok prisen i [[Stockholm]], dro Fermi med sin kone og sine barn rett til [[New York (by)|New York]], hvor han ble ansatt ved [[Columbia University]]. Grunnen til dette var [[fascisme]]ns vekst i Italia (Fermis kone Laura var av jødisk herkom).

I Columbia overvar Fermi det første atomkløyvingseksperimentet av Hahn og Strassman (med hjelp fra Booth og Dunning). Fermi begynte deretter arbeidet med den første kjernereaktor. Han erindret prosjektets begynnelse i en tale gitt ved sin avgang som president for American Physical Society i 1954:

:«Jeg husker veldig tydelig at jeg i den første måneden, januar, 1939, tok til å arbeide ved ’’Pupin Laboratories’’ fordi ting begynte å skje veldig fort. På den tiden holdt [[Niels Bohr]] forelesninger i [[Princeton University|Princeton]], og jeg husker at [[Willis Lamb]] en ettermiddag kom meget oppspilt tilbake og sa at Bohr hadde røpet en stor nyhet. De store nyhetene som var blitt røpet, var oppdagelsen av [[kjernefysisk fisjon]] og noen korte trekk hvordan dette kunne gå til. Noe senere den samme måneden ble det holdt et møte i [[Washington D.C.]] hvor den mulige betydningen av det nylig oppdagede spaltningsfenomenet først ble diskutert i et nesten spøkefullt alvor som en mulig kilde for [[kjernekraft]].»

Marinen tildelte [[Columbia University]] det første atomenergifondet på 6 000 dollar etter at president [[Franklin Delano Roosevelt]] mottok [[Einstein–Szilárds brev]]  i 1939. Fondet ble senere til Manhattanprosjektet.

Fermi var en mann av fremragende dyktighet, han var snartenkt og fornuftig. Han var en begavet teoretiker, noe hans teori om betastråling beviser. Han var også dyktig i laboratoriet, Fermi jobbet raskt og med stor innsikt. Ofte begrunnet han også effektiviteten sin i labben som årsak til nobelpristildelningen; oppdagelsene ville blitt gjort av noen andre ganske snart – han var ganske enkelt bare først ute.

Da han sendte sin berømte avhandling om betastråling til det anerkjente tidsskriftet ''Nature'', forkastet redaktøren artikkelen med den begrunnelse at «den inneholdt spekulasjoner for fjerne fra realiteten.» Derfor fikk Fermi publisert artikkelen på [[italiensk]] og [[tysk]] før den senere ble gitt ut på [[engelsk]].

Fermi glemte aldri opplevelsen av å være forut for sin tid, og han pleide å fortelle sine studenter: «Vær aldri førstemann; prøv å være nummer to.»