Redigerer Englands herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1928–1946: Splendid Isolation ===
Amatørspørsmålet fra OL i 1920 dukket så opp igjen, denne gangen i disputt med FIFA. England var uenig med FIFA om betaling av amatørspillere, og trakk seg derfor ut i 1928.<ref>[http://www.topendsports.com/events/worldcupsoccer/countries/england.htm England] Topendsports, hentet 31. desember 2012</ref> Bakgrunnen var at spillere kunne kompenseres for tapt inntekt i perioden de var med i det som skulle bli verdensmesterskap («broken time payments»). De fire medlemmene av FA meldte seg ut av FIFA i protest mot denne ordningen, som var i strid med deres egne ordninger.<ref>[http://books.google.no/books?id=vnj4TSwDvacC&pg=PA66&lpg=PA66&dq=FIFA+England+1928+disagreement&source=bl&ots=6ycQGQC137&sig=Ffrn0n3DDBjGzS64xpCw7Rsq4bE&hl=no&sa=X&ei=8azqUNb3Goj54QT1loGwBg&ved=0CGEQ6AEwBg#v=onepage&q=FIFA%20England%201928%20disagreement&f=false Now you know: The big book of sports], Durndurn Press, Canada 2009, side 66.</ref>
[[Fil:Walter_Winterbottom.jpg|thumb|upright|Englands første landslagstrener [[Walter Winterbottom]] (1913–2002); han var trener fra 1946 til 1962]]
Som følge av bruddet ble alle fire nasjoner uaktuelle til både [[VM i fotball 1930|VM i 1930]], [[VM i fotball 1934|VM i 1934]] og [[VM i fotball 1938|VM i 1938]]. De deltok som Storbritannia under [[Fotball under Sommer-OL 1936|Sommer-OL i 1936]], men tapte for {{F|Polen}} i kvartfinalen. I British Home Championship gikk det bedre på 1930-tallet, med seks seire og to andreplasser. I Vennskapskamper ble det uavgjort mot {{F|Tyskland}} og Østerrike, men begge de respektive ble slått i 1938 og 1932, Tyskland 6–3 borte. De fikk også hevn over Spania, som de slo 7–1 hjemme. England møtte på 1930-tallet for første gang nasjonene i offisielle kamper: {{F|Italia}} (1–1), {{F|Sveits}} (4–0), {{F|Nederland}} (1–0), {{F|Norge}} (6–0), {{F|Finland}} (8–0), {{F|Jugoslavia}} (1–2) og {{F|Romania}} (2–0). Resultatene varierte, blant annet tapte England for første gang mot Frankrike, Belgia, Ungarn, {{F|Tsjekkoslovakia}}, Østerrike og Sveits. England vant de fleste oppgjørene, men de var ikke lenger fullt så overlegne resultatmessig som på 1920-tallet.

I november 1934 møtte England den ferske VM-vinneren Italia på [[Arsenal Stadium]] (Highbury). Kampen endte 3–2 til England og fikk kallenavnet [[Battle of Highbury]]. Den var meget aggressiv, og til tider voldelig, hvor blant annet [[Luis Monti]] måtte forlate banen etter kun to minutter etter en takling av [[Ted Drake]]. Som følge av den spesielle åpningen av kampen eskalerte aggressiviteten ytterligere, med flere bruddskader og slag som resultat. Den italienske angriperen [[Giuseppe Meazza]] scoret de to målene for Italia, mens [[Stanley Matthews]] spilte sin andre landskamp for England. Matthews ble den første til å vinne både [[Football Writers' Association Footballer of the Year]] (1948) og [[Gullballen]] (1956), og fikk tildelt kallenavnet «Wizard of Dribble» i hjemlandet og «Der Zauberer» (magikeren) i Tyskland.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2000/feb/23/newsstory.sport16 Guardian.co.uk – Sir Stanley Matthews] (Av Brian Glanville. Publisert 23. februar 2000, besøkt 20. januar 2013)</ref> Andre landslagsspillere fra perioden er [[Eddie Hapgood]] og [[Stan Cullis]], som begge fikk flere landskamper utover 1930-tallet og frem til utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Både Hapgood og Cullis var delaktige i den famøse opptakten til kampen mot Tyskland i mai 1938 (6–3), da [[Nevile Henderson]] som Storbritannias ambassadør til Tyskland ba spillerne (av høflighetsgrunner) om å utføre [[hitlerhilsen]] i forkant av kampen. Stan Cullis nektet å gjøre dette, og ble følgelig nektet en plass i startoppstillingen.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/debate/columnists/article-301779/Last-time-sport-stopped-end-world.html Dailymail.co.uk – Last time sport was stopped, it almost was the end of the world] (Av Ian Wooldridge. Publisert 3. mars 2001, besøkt 20. januar 2013)</ref>