Redigerer Energikilde (avsnitt)

== Fossile brensler ==
===Konvensjonelle fossile brensler===
[[File:Moss Landing Power Plant p1270026.jpg|thumb|[[Moss Landing kraftverk]] i California, USA bruker både [[olje]] og [[naturgass]] for å produsere elektrisk energi. {{byline|David Monniaux}}]]
[[File:BarnettShaleDrilling-9323.jpg|thumb|Boring etter [[naturgass]] i Texas i USA. {{byline|David R. Tribble}}]]

{{utdypende artikkel|Fossil energi|Peak oil}}
Fossilt brensel (''primær ikke-fornybar fossil energikilde'') er kull og andre [[hydrokarbon]]er som ved forbrenning avgir sin kjemiske energi. Dette er restene etter nedbryting av planter og dyr som har skjedd for millioner av år siden. Det er tre hovedtyper av fossilt brensel: kull, petroleum og naturgass. Et annet fossilt brensel, [[flytende petroleumsgass]] (LPG), er hovedsakelig avledet fra produksjonen av naturgass. Varmeenergi fra forbrenning av fossilt brensel brukes direkte til romoppvarming og prosessvarme, den omdannes til mekanisk energi i kjøretøyer og i andre industriell prosesser. En annen stor del omformes til elektrisk energi i kraftverk.

De fossile drivstoffene er basert på [[karbonkretsløpet]]. Dette er et lager av historisk solenergi som forbrukes uten å bli fornyet. I 2011 ble 81,6 % av verdens primære energibehov dekket fra fossile kilder.<ref>{{Kilde www |tittel =Key World Energy Statistics 2013 |url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/key-world-energy-statistics-2013.html| besøksdato = 15. september 2014| utgiver = International Energy Agency | dato = 2013 |arkiv_url = }}</ref>

Fossile brensler utgjør hoveddelen av verdens nåværende primære energikilder. Petroleum har en energitetthet i volum og masse som i dag er mer gunstig enn den som andre energikilder har. Petroleum kommer også bedre ut som energibærer enn den kapasiteten som [[batteri|elektriske batteri]]er har (for eksempel i [[Elbil|elektriske biler]]). Dette er økonomiske og praktiske forhold som gjør at disse energikildene blir foretrukne løsninger for drift av for eksempel biler, fly og skip. Fossilt brensel er økonomisk gunstig, og egnet for desentralisert bruk.

Import av fossilt brensel fra visse geografiske regioner eller land (særlig Midtøsten og Russland) skaper sikkerhetsrisiko for avhengige land.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | utgivelsesår= | artikkel= | tittel=Energy Security and Climate Policy: Assessing Interactions   | forlag= OECD/IEA | side=125 | isbn=9264109935  | url= }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=S. Hirsch og F. Rittner | utgivelsesår= 2002 | artikkel=Geothermal Energy development – Posibel market facillitation roles of UNEP and the GEF | tittel=Geothermal Energy Resources for Developing Countries  | forlag= | side= 91 | isbn= 90 5809 522 3| url= }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=Carlos Pascual og Jonathan Elkind | artikkel= | tittel=Energy Security: Economics, Politics, Strategies, and Implications  | forlag= The Brookings institution | side= | isbn= 978-0-8157-6919-4| url= | dato= 29. desember 2009 }}</ref> Oljeavhengighet har ført til kriger,<ref>National security, safety, technology, and employment implications of increasing CAFE standards : hearing before the Committee on Commerce, Science, and Transportation, United States Senate, One Hundred Seventh Congress, second session, January 24, 2002. DIANE Publishing. p10</ref> finansiering av radikale grupper,<ref>[http://americansecurityproject.org/wp-content/uploads/2010/10/Ending-our-Dependence-on-Oil.pdf Ending our-Dependence on Oil] - American Security Project. americansecurityproject.org</ref> [[monopol]]isering,<ref>Energy Dependency, Politics and Corruption in the Former Soviet Union. By Margarita M. Balmaceda. Psychology Press, Dec 6, 2007.</ref> og sosiopolitisk ustabilitet.<ref>[https://politicalscience.stanford.edu/sites/default/files/documents/KarlEoE.pdf Oil-Led Development]   {{Wayback|url=https://politicalscience.stanford.edu/sites/default/files/documents/KarlEoE.pdf |date=20130513001903 }}: Social, Political, and Economic Consequences. Terry Lynn Karl. Stanford University. Stanford, California, United States.</ref> Fossilt brensel er hverken en fornybar eller bærekraftig ressurs, noe som etterhvert vil føre til en [[Peak oil|nedgang i produksjonen]] <ref>Peaking of World Oil Production: Impacts, Mitigation, and Risk Management. Was at: www.pppl.gov/polImage.cfm?doc_Id=44&size_code=Doc</ref> og etter en tid bli uttømt med de konsekvenser det kan få for samfunn som er avhengige av dem, om ikke da andre energikilder kommer som erstatning. Fossilt brensel blir kontinuerlig formet, men forbruket er betydelig raskere enn dannelsen. Utvinning av fossile energikilder blir stadig mer krevende etter hvert som verden bruker de mest tilgjengelige kildene. Dermed er utviklingen av energikilder ved [[gruve]]drift blitt stadig mer intensiv, og [[oljerigg]]er må bore stadig dypere og lengre ut i havet.<ref>{{cite web|url=http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|title=Big Rig Building Boom|author=|last=|first=|authorlink=|date=2006-04-13|work=|publisher=Rigzone.com|pages=|language=|doi=|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|archivedate=2007-10-21|quote=|accessdate=16. september 2014|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-09-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|arkivdato=2007-10-21|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2007-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213 |url-status=yes }}</ref> Utvinning av fossilt brensel fører til [[forurensning]] og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|naturødeleggelser]], for eksempel ved utvinning av kull i [[dagbrudd]].

''Drivstoffeffektivitet'' er en form for termisk virkningsgrad, som er et mål for effektiviteten av en prosess som omdanner kjemisk energi i en energibærer (brennstoff) til kinetisk energi eller arbeid. En moderne [[bensinmotor]] har en maksimal termisk virkningsgrad på ca. 25–30 % når den brukes til å drive en bil. Med andre ord vil motoren selv om den kjøres under forhold som gir maksimal termisk effektivitet, og dermed kan nyttiggjøre seg drivstoffet mest mulig optimalt, avgi ca. 70–75 % av tilført energi som varme uten å bli omformet til nyttig arbeid ved å drive bilen fremover.<ref>{{cite thesis |type=Ph.D. |title=Development of System Analysis Methodologies and Tools for Modeling and Optimizing Vehicle System Efficiency |last=Baglione |first=Melody L. | authorlink=|coauthors=|year=2007 |publisher =University of Michigan | pages=52-54 |url=http://deepblue.lib.umich.edu/handle/2027.42/57640}}</ref>

Konvensjonell produksjon av olje har i henhold til konservative anslag allerede nådd toppen i et av årene mellom 2007 til 2010. Noen mer forsiktige prognoser anslår at olje har, eller vil, nå sin topp mellom 2010 til 2025, mens andre studier fastslår at det aldri vil oppstå noen topp. Tidspunktet for hele verdens ''peak oil''-produksjon har vært debattert mye, men dette har kanskje allerede skjedd i flere land. I 2010 ble det anslått at en investering i ikke-fornybare ressurser på 8 billioner [[Amerikansk dollar|USD]] ville være nødvendig for å opprettholde dagens produksjonsnivå for de neste 25 årene.<ref>{{Kilde www | forfatter= Mason Inman | tittel =Has the World Already Passed “Peak Oil”? |url=http://news.nationalgeographic.com/news/energy/2010/11/101109-peak-oil-iea-world-energy-outlook/ | besøksdato = 16. september 2014 | utgiver =National Geographic | dato = 9. november 2010 |arkiv_url = }}</ref> Det samme året ble det tilsammen i verdens stater brukt 500 milliarder USD på subsidier av fossile energikilder.<ref name=sciencedaily1>{{Kilde www | tittel =Fossil-fuel subsidies hurting global environment, security, study finds |url=http://www.sciencedaily.com/releases/2010/04/100421133110.htm | besøksdato = 16. september 2014 | utgiver = | dato = 22. april 2010 |arkiv_url = }}</ref> Globalt var subsidiene til fossilt drivstoff 700 milliarder USD i 2022 eller 7,1 % av verdens bruttonasjonalprodukt, dette i henhold til en årlig rapport fra [[det internasjonale pengefondet]] (IMF).<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.imf.org/en/Publications/WP/Issues/2023/08/22/IMF-Fossil-Fuel-Subsidies-Data-2023-Update-537281 | tittel= IMF Fossil Fuel Subsidies Data: 2023 Update | besøksdato= 22. oktober 2023 | utgiver= International Monetary Fund | arkiv_url= | dato = 24. august 2023 }}</ref>

[[Fil:Garzweiler Tagebau-1230.jpg|mini|Kull er blant de viktigste energikildene for verdens energibehov. Et dagbrudd for [[brunkull]] i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. {{byline|Raimond Spekking}}]]

Ineffektiv forbrenning av fossilt brensel i biler, bygninger og kraftverk bidrar til at det oppstår en såkalt ''[[varmeøy]]'' over tettbefolkede områder.<ref>{{cite web|url=http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|title=Heat Island Group Home Page|author=|last=|first=|authorlink=|date=2000-08-30|work=|publisher=[[Lawrence Berkeley National Laboratory]]|pages=|language=|doi=|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|archivedate=2008-01-09|quote=|accessdate=2008-01-19|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-19|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|arkivdato=2008-01-09|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2008-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/ |url-status=yes }}</ref> Forbrenning av fossilt brensel fører også til forurensning av atmosfæren. De fossile brensler er i hovedsak basert på organiske karbonforbindelser. De er i henhold til IPCC årsakene til global oppvarming.<ref name=IPCC2007/> Ved forbrenning med oksygen frigjøres varmeenergi og karbondioksid. Avhengig av sammensetning og renhet av det fossile brenselet fører dette også til at andre kjemiske forbindelser som for eksempel [[nitrogenoksid]]er (NOx), [[sot]] og fint støv frigjøres. Typisk vil et kullkraftverk slippe ut store mengder med karbondioksid, svoveldioksid, små luftbårne partikler, nitrogenoksider, [[ozon]], [[smog]], [[karbonmonoksid]] (CO), [[hydrokarboner]], flyktige organiske forbindelser (VOC), [[kvikksølv]], [[arsen]], [[bly]], [[kadmium]], andre [[tungmetaller]] og spor av uran.<ref>{{cite web | url= http://www.ucsusa.org/clean_energy/coalvswind/c02c.html | title= Environmental impacts of coal power: air pollution | date= 2005-08-18 |work= | publisher= Union of Concerned Scientists | accessdate= 2008-01-18 }}</ref><ref>{{Kilde www |tittel=There Is No Such Thing as «Clean Coal»  |url=https://www.nrdc.org/sites/default/files/coalmining.pdf  |besøksdato= 20. oktober 2020  |utgiver=Natural Resources Defense Council 
 |dato= mars 2008 }}</ref>

===Ikke-konvensjonelle fossile brensler===
====Skifergass====
[[File:Shale Gas Production US Canada China.png|thumb|Per 2013 er det bare USA og Canada som produserer skifergass i kommersiell skala. I disse to landene er skifergass blitt en viktig del av gassforsyningen {{byline|U.S. Energy Information Administration (EIA)|type = Diagram av }}]]

''Skifergass'' er naturgass som er funnet innkapslet i formasjoner bestående av [[leirskifer]] i berggrunnen.<ref>{{cite web|url=http://www.eia.gov/energy_in_brief/about_shale_gas.cfm |title=U.S. Energy Information Administration |publisher=Eia.gov |date= |accessdate=2013-08-06}}</ref> Gassen brukes til kraftproduksjon i [[gasskraftverk]]er, og erstatter da konvensjonell naturgass. Skifergass har blitt en stadig viktigere gasskilde i USA siden begynnelsen av 2000-årene, og interessen har spredt seg til potensielle skifergassforekomster i resten av verden. I 2000 utgjorde skifergass bare 1 % av amerikansk gassproduksjon, men innen 2010 utviklet det seg til å utgjøre over 20 %. Den amerikanske regjeringens Energy Information Administration har anslått at innen 2035 vil 46 % av USAs vil naturgasstilførsel komme fra skifergass.<ref name=Chatham_Aug2012>{{cite web | url = http://www.chathamhouse.org/publications/papers/view/185311 | title = The 'Shale Gas Revolution': Developments and Changes | accessdate = 2012-08-15 | last = Stevens | first = Paul | date = august 2012 | publisher = [[Chatham House]]}}</ref>

Noen analytikere forventer at skifergass i stor grad vil utvide den globale energiforsyningen og spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning.<ref>{{cite news|url=http://www.nytimes.com/2009/10/10/business/energy-environment/10gas.html?_r=1&partner=rss&emc=rss&src=ig |title=New way to tap gas may expand global supplies, |publisher=Nytimes.com |date= |accessdate=2013-08-06}}</ref> Kina er anslått å ha verdens største reserver av skifergass.<ref>Staff (5 April 2011) [http://www.eia.gov/analysis/studies/worldshalegas/ World Shale Gas Resources: An Initial Assessment of 14 Regions Outside the United States] US Energy Information Administration, Analysis and Projections, Retrieved 26 August 2012</ref> En studie av Baker Institute of Public Policy ved [[Rice University]] konkluderte med at økt produksjon av skifergass i USA og Canada kan bidra til å forhindre Russland og landene rundt Persiabukten fra å diktere høyere priser for gassen de eksporterer til land i Europa.<ref>{{cite web | url = http://bakerinstitute.org/center-for-energy-studies/shale-gas-us-national-security/ | title = Shale Gas and U. S. National Security | accessdate = 27. september 2014 | last = Baker | first = James A. | date = oktober 2011 | publisher = Rice University | archive-date = 2014-09-27 | archive-url = https://web.archive.org/web/20140927041215/http://bakerinstitute.org/center-for-energy-studies/shale-gas-us-national-security/ | url-status = yes }}</ref>

Utslippene av drivhusgasser fra skifergass ser ut til å være like store som fra konvensjonell naturgass, men er allikevel mye mindre enn utslippene fra kull.<ref>David J. C. MacKay and Timothy J. Stone,  [https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/237330/MacKay_Stone_shale_study_report_09092013.pdf Potential Greenhouse Gas Emissions Associated with Shale Gas Extraction and Use], 9 Sept. 2013. MacKay and Stone wrote (p.3): "The Howarth estimate may be unrealistically high, as discussed in Appendix A, and should be treated with caution."</ref><ref>{{cite web |first1=Robert |last1=Howarth |first2=Renee |last2=Sontaro |first3=Anthony |first4=Ingraffea |title= Methane and the greenhouse-gas footprint of natural gas from shale formations |publisher= Springerlink.com |date= 12. november 2010 |url= http://www.eeb.cornell.edu/howarth/Howarth%20et%20al%20%202011.pdf | format = PDF |accessdate= 13. mars 2011}}</ref> Utvinning og bruk av skifergass kan påvirke miljøet gjennom lekkasje av kjemikalier som brukes ved utvinningen, noe som kan gi forurensning av vannforsyningen og skape problemer for lokalsamfunn. Andre problemer er avgivelse av [[klimagass]]er under utvinning og forurensning forårsaket av feilaktig behandling av naturgass.<ref name=Chatham_Aug2012 />

====Oljesand====
[[File:Total World Oil Reserves.PNG|thumb|Ukonvensjonell oljeressurser er større enn de konvensjonelle.<ref>{{cite journal | author = Alboudwarej et al. | title = Highlighting Heavy Oil | publisher = Oilfield Review | date = sommeren 2006 | url = http://www.slb.com/media/services/resources/oilfieldreview/ors06/sum06/heavy_oil.pdf | accessdate = 2008-05-24 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080527233808/http://www.slb.com/media/services/resources/oilfieldreview/ors06/sum06/heavy_oil.pdf | archivedate = 2008-05-27 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2008-05-24 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20080527233808/http://www.slb.com/media/services/resources/oilfieldreview/ors06/sum06/heavy_oil.pdf | arkivdato = 2008-05-27 | url-status=død }} {{Wayback|url=http://www.slb.com/media/services/resources/oilfieldreview/ors06/sum06/heavy_oil.pdf |date=20080527233808 }}</ref>]]

{{utdypende artikkel|Oljesand}}
[[Oljesand]] er en type ukonvensjonell petroleumsforekomst som ofte består av løs sand, leire og vann som er mettet med en type petroleum kalt ''[[bitumen]]''. Bitumen i oljesand er ekstremt tyktflytende, og ofte kalles dette stoffet for tjæresand på grunn av at den har utseende, lukt og farge som tjære. Det er funnet spesielt store mengder med oljesand i Canada.<ref name="AOS2008">{{Cite journal
 |title       = Alberta's Oil Sands: Opportunity, Balance
 |publisher   = Government of Alberta
 |date        = mars 2008
 |url         = http://www.environment.alberta.ca/documents/Oil_Sands_Opportunity_Balance.pdf
 |format      = PDF
 |isbn        = 978-0-7785-7348-7
 |accessdate  = 22. september 2014
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20141127132702/http://www.environment.alberta.ca/documents/Oil_Sands_Opportunity_Balance.pdf
 |archivedate = 2014-11-27
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2014-09-22
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20141127132702/http://www.environment.alberta.ca/documents/Oil_Sands_Opportunity_Balance.pdf
 |arkivdato   = 2014-11-27
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.environment.alberta.ca/documents/Oil_Sands_Opportunity_Balance.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-11-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141127132702/http://www.environment.alberta.ca/documents/Oil_Sands_Opportunity_Balance.pdf |url-status=yes }}</ref> Andre store reserver ligger i Kasakhstan og Russland. Forekomstene i [[Orinocobeltet]] i Venezuela blir noen ganger beskrevet som oljesand, men disse forekomstene inneholder ikke bitumen, og faller i stedet inn i kategorien «tung eller ekstra tung olje» på grunn av lavere [[viskositet]].<ref>{{cite journal|last=Dusseault|first=M. B.|title=Comparing Venezuelan and Canadian heavy oil and tar sands|journal=Proceedings of Petroleum Society's Canadian International Conference|date=12.–14. juni 2001|volume=2001-061|url=http://www.energy.alberta.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf|accessdate=23. august 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111024202813/http://www.energy.alberta.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.energy.alberta.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2011-10-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111024202813/http://www.energy.alberta.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf |url-status=yes }}</ref> De antatte forekomster av olje totalt i verden er mer enn to billioner fat (320 milliarder kubikkmeter), og mye av dette utgjøres av oljesand. Disse anslagene består også av forekomster som ikke er oppdaget.<ref>{{cite web|title=About Tar Sands|url=http://ostseis.anl.gov/guide/tarsands/index.cfm|publisher=U.S. Department of the Interior, Bureau of Land Management (BLM)|accessdate=22. september 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140904162646/http://ostseis.anl.gov/guide/tarsands/index.cfm|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://ostseis.anl.gov/guide/tarsands/index.cfm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140904162646/http://ostseis.anl.gov/guide/tarsands/index.cfm |url-status=yes }}</ref> Bare i provinsen [[Alberta]] i Canada er det anslått at ressursene av oljesand til sammen utgjør 174,5 milliarder fat, noe som utgjør to tredjedeler av Saudi-Arabias påviste reserver på 262 milliarder fat.<ref>{{Kilde www |url = http://www.energybulletin.net/4385.html |tittel = Shell, Exxon Tap Oil Sands, Gas as Reserves Dwindle |dato = 18. februar 2005 | besøksdato =  22. september 2014}}</ref>

Oljesandreservene har inntil nylig ikke vært inkludert i prognoser og oversikter for verdens oljereserver, men høyere oljepriser og ny teknologi gjør det mulig med lønnsom utvinning og foredling. Bitumen i oljesanden er en tykk, klebrig form av råolje, så tung og tykkflytende at den ikke vil flyte med mindre den blir oppvarmet og/eller fortynnet med lettere hydrokarboner, slik som ''[[lett råolje]]'' eller ''[[naturgasskondensat]]''.<ref>{{Cite journal | title = Glossary | publisher = Canada's Oil Sands | year = 2010 | url = http://www.canadasoilsands.ca/en/glossary.aspx | accessdate = 23. august 2010 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20100918093613/http://canadasoilsands.ca/en/glossary.aspx | archivedate = 2010-09-18 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-08-23 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20100918093613/http://canadasoilsands.ca/en/glossary.aspx | arkivdato = 2010-09-18 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.canadasoilsands.ca/en/glossary.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2010-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100918093613/http://www.canadasoilsands.ca/en/glossary.aspx |url-status=yes }}</ref>

Utvinning av oljesand er kontroversielt, mye på grunn av de store energi- og vannmengdene som er nødvendige. Oljesand tas ut i [[dagbrudd]], og for å gjøre bitumen eller råoljen flytende, brukes damp eller kjemiske løsningsmidler. Det kan derfor være fare for at jordsmonnet skades ved erosjon og miljøskader. Prosessen frem til for eksempel bensin eller diesel er kompleks og energikrevende.<ref>{{citation|title=Prudent Development: Realizing the Potential of North America’s Abundant Natural Gas and Oil Resources|publisher=National Petroleum Council|year=2011|url=http://www.npc.org/reports/NARD-ExecSummVol.pdf|format=PDF|accessdate=12. april 2014|page=22}}</ref> Det er også fare for å ødelegge vannressurser på grunn av de store vannmengder som brukes, og stor innsats av energi for blant annet oppvarming av vann fører til ekstra CO<sub>2</sub>-utslipp i forhold til konvensjonell oljeutvinning.<ref>R. Smandych and R. Kueneman, The Canadian-Alberta Tar Sands: A Case Study of State-Corporate Environmental Crime" in R. White (ed.)'' Global Environmental Harm''. Cullompton: willan, 2010</ref> Et tredje problem er at en lang rekke miljøskadelige tungmetaller som for eksempel [[kvikksølv]], [[nikkel]] og [[vanadium]] er naturlig til stede i oljesand. Disse kan bli konsentrert under utvinningen og komme ut i miljøet.<ref>{{cite journal |url=http://www.pnas.org/content/107/37/16178.full |title=Oil sands development contributes elements toxic at low concentrations to the Athabasca River and its tributaries |journal=PNAS |date=14. september 2010 |volume= 107 |pages=16178–83 |issue=37 |doi=10.1073/pnas.1008754107 |pmid=20805486 |last1=Kelly |first1=EN |last2=Schindler |first2=DW |last3=Hodson |first3=PV |last4=Short |first4=JW |last5=Radmanovich |first5=R |last6=Nielsen |first6=CC |pmc=2941314 |bibcode = 2010PNAS..10716178K }}</ref>

===Karbonfangst og -lagring===
[[File:Vattenfall Kraftwerk Schwarze Pumpe.JPG|thumb|[[Schwarze Pumpe kraftverk]] i Tyskland har en ytelse på 1600 MW og bruker [[brunkull]]. I kraftverket ble det installert testutstyrt for [[Karbonfangst og -lagring|karbonfangst]] i 2008. Dette skulle bli verdens første CO<sub>2</sub>-frie kraftverk, men i 2014 ble prosjektet avsluttet på grunn av høye kostnader og fordi energien som kreves for å drive prosessen gjør konseptet ulønnsomt.<ref name="Vattenfall">{{cite web|title=Vattenfall abandons research on CO<sub>2</sub> storage|url= http://www.thelocal.se/20140507/vattenfall-abandons-research-on-co2-storage | publisher = The Local | date= 7. mai 2014 | accessdate =27. september 2014}}</ref>]]

{{utdypende artikkel|Karbonfangst og -lagring}}
Karbonfangst og lagring vil si at CO<sub>2</sub> fra røykgasser fra et varmekraftverk via kjemiske prosesser fanges opp og lagres i jordskorpen. På engelsk kalles dette «Carbon Capture and Storage» (CCS) og er blitt et internasjonalt begrep. Hensikten er å unngå utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Prosessen med karbonfangst er allerede utviklet og kommersielt tilgjengelig for å kunne håndtere CO<sub>2</sub> i stor skala. Lagring av karbondioksid må være permanent, det må skje i geologisk stabile formasjoner i jordskorpen og en ser på dype geologiske formasjoner, blant annet i dyphav. Lagring i form av [[mineral]]ske [[karbonat]]er blir også undersøkt.

Noen kjente pilotanlegg for slik teknologi er [[Schwarze Pumpe kraftverk]] i Tyskland og [[Mountaineer kullkraftverk]] i Vest-Virginia i USA, men i begge disse er karbonfangstprosessen avsluttet. I Mountaineer-kraftverket var det mulig både å fange CO<sub>2</sub> og injisere det i jordskorpen like ved, men dette pilotanlegget ble stoppet på grunn av manglende statlig støtte.<ref>{{Citation | last = Warner | first = Melanie | title = Is America Ready to Quit Coal? | newspaper = The New York Times  | year = 2009  | date = 2009-02-14
 | url = http://www.nytimes.com/2009/02/15/business/15coal.html}}</ref> Når det gjelder Schwarze Pumpe, ble pilotanlegget avviklet fordi en mente at teknologien var for lite lønnsom.<ref name="Vattenfall" /> Her ligger utfordringene med karbonfangst i at anleggene bruker energi for å drive prosessen og at investeringene er store. En annen utfordring er lagring av CO<sub>2,</sub> som er lite utprøvd når formålet er en sikker og permanent løsning.

Et annet konsept for lagring av CO<sub>2</sub> er såkalt [[biokull]] som dannes ved oksygenfattig forbrenning av biomasse. Halm og trevirke er eksempler på biologiske materialer som brukes i denne prosessen, og biokullet som dannes lagres i jordsmonnet. Biokullet vil representere en stabil lagring av CO<sub>2</sub> i flere hundre år, samtidig virker det som jordforbedringsmiddel.<ref>{{Citation | last=O'Tooleadam | first=Adam | title=Hva er biokull? | newspaper=bioforsk | year=2013 | date=13. mai 2013 | url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 | access-date=2015-05-22 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20140502141900/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 | archivedate=2014-05-02 | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-22 |arkiv-dato=2014-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140502141900/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 |url-status=yes }}</ref>