Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Industriell fremvekst og bruk av elektrisitet===
[[Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750 (cropped).jpg|mini|[[Tistedalen]] med elven [[Tista]] i Halden. Her hadde industrien vokst frem tidlig på 1800-tallet med [[Mads Wiel]]s Bomuldsfabrique. Dette spinneriet blir regnet som en av de første industrivirksomhetene i Norge. På 1800-tallet ble sagbrukene her samlet til et stort bruk kjent som [[Saugbrugsforeningen]].]]

[[Den industrielle revolusjon]] begynte i [[Storbritannia]] rundt 1760, mens [[den andre industrielle revolusjonen]] oppstod i land som [[Tyskland]], [[USA]], [[Frankrike]] og flere andre, blant annet [[Norge]]. Den tidlige industrielle utviklingen i Norge var i tillegg til [[dampmaskin]]er basert på vannkraft. [[Vannturbin]]er ble satt opp i forbindelse med fabrikker på første halvdel av 1800-tallet. Disse fabrikkene brukte vannkraften til å drive sag, veve- og spinnemaskiner, verktøymaskiner, samt flere andre innretninger som ble funnet opp på denne tiden. Overføringen av energien skjedde via akslinger og reimer. Eksempler på dette er virksomhetene som vokste opp langs [[Tista]] i Halden og [[Akerselva]] i [[Christiania]], med fabrikker som [[Saugbrugsforeningen]] i Halden, og i Christiania [[Nydalens Compagnie]], [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] og [[Hjula Væverier]].

Det første dampskipet, [[DS «Constitutionen»]], kom til Norge i 1826. I 1854 ble [[Hovedbanen]], Norges første jernbane åpnet. Bruken av dampskip og damplokomotiver økte sterkt utover på 1800-tallet og revolusjonerte transport av både mennesker og varer.

[[Lisleby brug|A/S Lisleby Brugs]] lysanlegg fra 1877 regnes for å være Norges første elektriske anlegg. Dette bestod av en [[dampmaskin]], en [[Generator|dynamo]] og to lysbuelamper.<ref>{{Kilde www | forfatter=Sanderud, Per | url=http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf | tittel=Vann- og energiforvaltning | besøksdato=13. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato=2013-10-19 | ISBN=978-82-410-0813-9 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131019132558/http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2012/rapport2012_26.pdf | url-status=yes }}</ref> Norges første elektrisitetsverk, altså selskap som distribuerte elektrisitet til abonnenter, var [[Laugstol Bruk|Laugstols Brug]] i Skien som fra [[1885]] leverte strøm til 120 [[glødelampe]]r.<ref name="SSB_DLDS">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-10-25-01.html | tittel=Det lyste dog som en stjerne | besøksdato=13. mai 2016 | utgiver=Statistisk sentralbyrå | arkivdato= }}</ref> I 1891 fikk Hammerfest som Norges første by etablert et offentlig elektrisitetsverk. Den elektriske kraften kom fra et vannkraftverk med 75 hestekrefter.<ref>[[#Vidkunn|Hveding, Vidkunn: ''Vannkraft i Norge'' side 18.]]</ref> Kraftverket hadde to generatorer: En som leverte likestrøm for gatelysene, og en som leverte vekselstrøm for glødelamper til innendørs bruk.<ref name="SSB_DLDS"/>,

Det ble utover i 1890-årene etablert en rekke offentlige elektrisitetsverk. Mange av disse ble drevet med kullfyrte dampmaskiner, andre med vannkraft. I 1892 ble [[E-CO Energi|Christiania Elektricitetsværk]] satt i drift med en kraftstasjon med tre dampmaskiner. De tre generatorene hadde en ytelse på  900&nbsp;kW og leverte likestrøm med en spenning på 240 V.<ref name="SSB_DLDS"/>