Redigerer Enderbury (avsnitt)

== Historie ==
[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]]. Fra 1860 til 1877 drev Phoenix Guano Company virksomhet på øya. Firmaet John T. Arundel & Company overtok guanodriften i noen år og fra 1916 plantet Samoan Shipping and Trading Company kokospalmer.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire">Kenneth J. Panton: ''Historical Dictionary of the British Empire'', Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 109–110.</ref>

I 1937 gjorde [[Storbritannia]] både Enderbury og Kanton til en del av kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]].<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/> USA mente øyene kunne bli viktige for flytrafikk over Stillehavet og ville ikke akseptere det britiske kravet. Etter forhandlinger kom de to statene i 1939 til enighet om å forvalte de to øyene sammen som [[kondominat]].<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

I 1938 ble det reist et [[fyrtårn]] på 9 meter på øya.<ref>Russ Rowlett: [https://www.unc.edu/~rowlett/lighthouse/kir.htm «Lighthouses of Kiribati»] {{Wayback|url=https://www.unc.edu/~rowlett/lighthouse/kir.htm |date=20161117185101 }}, The Lighthouse Directory, University of North Carolina at Chapel Hill.</ref>

Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Enderbury med. USAs krav på øya ble oppgitt ved [[Tarawa-traktaten]] undertegnet samme år.<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.</ref>