Redigerer Emerson, Lake & Palmer (avsnitt)

=== 1970-årene ===
ELP ble grunnlagt i 1970. De første fire årene var en kreativ og fruktbar periode. [[Greg Lake]] produserte deres første seks album, som startet med ''Emerson, Lake & Palmer'' (1970, som inneholder den populære hit'en «Lucky Man». Det neste albumet ''Tarkus'' (1971) var deres første suksessfulle [[konseptalbum]], beskrevet som en fortelling om den «omvendte evolusjonen». ''Trilogy'' (1972) inneholdt ELPs undervurderte og bestselgende single «From the Beginning».

I mars [[1971]] holdt de konsert i [[Newcastle]], hvor de framførte sin egen tolkning og orkestrering av [[Modest Musorgskij]]s pianosuite ''[[Bilder fra en utstilling]]'', inspirert av vennen [[Viktor Hartmann]]s bilder og avskjedsutstillingen av disse etter Hartmanns død. Konserten ble tatt opp og utgitt i 1972 på et lavprisalbum under navnet ''Pictures at an Exhibition'', og dette ble en meget stor salgssuksess og bidro til bandets økende popularitet.

Sent 1973 ble albumet ''Brain Salad Surgery'', med det fengende omslaget av [[H.R. Giger]], sluppet og ble et av de mest kjente studioalbumene fra bandet. Tekstene var delvis skrevet av Pete Sinfield, som var skaperen bak konseptene og eneste låtskriver til [[King Crimson]]s første fire album. Den påfølgende verdensturnéen ble dokumentert med en massiv tre-LP-ers liveinnspilling som het ''Welcome Back my Friends to the Show that Never Ends''. Denne inkluderer blant annet en innspilling av [[William Blake]] og [[Hubert Parry]]s «[[Jerusalem (hymne)|Jerusalem]]».

Deres relativt moderate debutforestilling var på [[Isle of Wight-festivalen]] i [[1970]], og var en av de siste «[[Flower power]]-festivalene» av Woodstock-æraen. I april 1974 var ELP hovedattraksjonen på [[California Jam Festival]] og ble markedsført som en større attraksjon enn storheten [[Deep Purple]]. Forestillingen ble kringkastet nasjonalt i [[USA]] og er ofte sett på som et høydepunkt i bandets karrière. 

ELP tok deretter en tre års pause for å ny inspirasjon til musikken, men mistet kontakten med den stadig skiftende musikkscenen. Bandet turnerte så i [[USA]] og [[Canada]] i 1977 og 1978 i et drepende program med forestillinger kveld etter kveld &ndash; noen med full orkestrering, med lønninger som tok en stor andel av inntektene. ELP arbeidet hardt på disse turnéene på slutten av 1970-årene for å holde fast på fansen. Men ettersom [[Disco]], [[Punk]] og [[New Wave]] sjangerne begynte å få innpass i musikklandskapet så kunne ikke ELP lenger skape det samme oppstyret av å være nyskapende i musikkinnovasjonen. Som et resultat av dette oppstod det personlige konflikter og uforsonlige forskjeller angående musikalske retninger. Men deres versjon av [[Aaron Copland]]s «[[Fanfare for the Common Man]]» fra albumet ''Works Vol. I'' fra 1977 var oppsiktsvekkende og nyskapende.

Deres siste studioalbum,''Love Beach'' (1978), ble avvist av trioen, som selv innrømte at det ble fullført på grunn av kontrakten med plateselskapet [[Atlantic Records]]. Dette albumet fikk dårlig kritikk av både fans og anmeldere, som enkelt forsto at gruppen var lei, noe [[Greg Lake]] senere vedgikk i forskjellige intervjuer.{{tr}}