Redigerer Elsa Laula Renberg (avsnitt)

== Ekteskap og familieliv i Norge ==
[[Fil:Reindeer milking.jpg|miniatyr|Melking av reinen var en del av den nomadiske samiske reindriftskulturen. Kalvene ble «kjevlet» for at de ikke skulle die mora, reinen ble samlet i kve og melket i [[Nahppi|naehpie]]. Simlene gir lite melk hver gang, men melka er fet og næringsrik. Den ''intensiv reindriften'' med melking og natural-husholdning ble faset ut i første halvdel av 1900-tallet, og [[Sørsamer#Ekstensiv reindrift og den nye tid|ekstensiv reindrift]] basert på kjøttproduksjon tok over. {{Byline|Fra Sør-Varanger ca 1895, [[Ellisif Wessel]]}}]]
I biografien om henne<ref name="SBJ8"/> står det at hun første gang opptrådte som offentlig taler i Norge ved stiftelsesmøtet for ''Brurskanken samiske lag'' i [[Mosjøen]] 2. oktober 1907.<ref name="RJ98"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | tittel = Den 17de mai; 25. oktober 1916 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19161025_23_249_1 | side = }}</ref> Hun hadde imidlertid også vært i Norge som taler tidligere, som avholdsagitator i Narvik i juni 1907.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Ofotens Tidende 17. juni 1907 | utgivelsessted = Narvik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ofotenstidende_null_null_19070617_9_47_1 | side = 2}}</ref>

På denne tiden møtte hun Tomas Pedersen Toven, som var hennes femmenning. Paret giftet seg 18. august 1908 i [[Drevja kirke]] og fikk sitt første barn, Olav Kristoffer, 10. september samme år.<ref name="SBJ8"/> De tok sammen det nye etternavnet Renberg, som sannsynligvis kom fra fjellet ''Renberget'' i hennes hjemtrakter.<ref name="SBJ8"/> De drev først i {{ikkerød|Toven reinbeitedistrikt}} og bodde i Leirvik i [[Hemnes]], og flyttet senere til {{ikkerød|Brurskanken reinbeitedistrikt}} i [[Vefsn]].<ref name="AK"/>

Familien Renbergs reindrift var basert på [[naturalhusholdning]] og ''intensiv reindrift'' hvor familien deler av året levde nomadisk sammen med reinen, bosatte i [[gamme]] eller telt i nærheten av beiteområdene. Melk ble lagret til eget bruk, eller ystet til ost. Melk og ost ble også solgt i noen grad. Naturalhusholdningen omfattet også fiske, skinnberedning og produksjon av klær og utstyr med utgangspunkt i skinnet og andre naturmaterialer.<ref name="SBJ8"/><ref>Berg 2000</ref> De hadde sommerbeite i de høye fjellpartiene mot [[Røssvatnet]] og {{ikkerød|Tustervatnet}}, ved [[Brurskanken]], [[Geittinden (Nordland)|Geittinden]] og {{ikkerød|Kjerringtinden}}. Vinterbeite var på øyene utenfor Helgelandskysten: [[Tjøtta]], [[Alsta]], [[Herøy (Nordland)|Herøy]] og [[Dønna (øy)|Dønna]].<ref name="LS"/>

Samene på [[Helgeland]], hvor Renberg bodde, var blant de siste i Norge som gikk bort fra intensiv reindrift med melking. Overgangen ble opplevd som et kulturskifte, hvor meningsforskjellene var sterke og dypt følte. «Reelle motsetninger stod mellom tradisjonell reindrift med mindre flokker, der melking og mer intensiv utnytting av reinen var en hovedsak, og på den andre sida større flokker med kjøttproduksjon som nær sagt det eneste formålet. Miljøet på Helgeland, med Renberg i spissen, stod for det første alternativet, mens reineiere i [[Røros]]traktene allerede var på god veg inn i stordriftssystemet.»<ref name="AK"/> Men samene på Helgeland var også delt i dette spørsmålet; reineiere i Kappfjell la om til kjøttproduksjon, mens reineiere i Toven og Brurskanken fortsatte med tradisjonell melkebruksreindrift. Disse motsetningene kan ha vært noe av grunnen til at det i 1910 ble startet en konkurrerende sameforening på Helgeland i 1910; ''Helgeland lappeforening''.<ref>Berg 2000, side 173–176</ref>

Thomas og Elsa Laula Renberg fikk seks barn, hvorav fire vokste opp. De to først fødte, Olav (1908–1916) og Marie (1910–1912), levde ikke opp. De fire barna som overlevde foreldrene, var Thomas, Ebba, Gustav og Elsa.<ref name="PH"/> Renberg var kritisk til fornorskningsarbeidet ved [[Sameskolen i Havika]], og sendte ikke sine barn til internatskolen der. De gikk på norsk skole i Mosjøen. Familien kjøpte hus i utkanten av Mosjøen da barna kom i skolealder, og Elsa bodde der med barna i vinterhalvåret.<ref name="LS"/> I sin egen familie brukte hun samisk språk i liten grad, og mest i arbeid med reinen.<ref name="SBJ8"/>

Våren 1921 var Renberg en av flere informanter som bisto den finske [[lingvistikk|språkforskeren]] [[Eliel Lagercrantz]] i hans studium av [[sørsamisk]] som førte fram til bøkene ''Sprachlehre des Südlappischen'' (1923) og ''Wörterbuch des südlappischen'' (1926).<ref>Johansen 2015 s 143–145</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Eliel Lagercrantz]] | utgivelsesår = 1923 | tittel = Sprachlehre des Südlappischen: nach der Mundart von Wefsen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Kristiania etnografiske museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042106017 | side = VIII }}</ref>