Redigerer Ellen og William Craft (avsnitt)

== Flukten ==
Ellen planla å dra nytte av sitt utseende for å få folk til å forholde seg til henne (se [[Passing|passere]]) som om hun var hvit, mens paret reiste med tog og båt i til [[Nordstatene]]; hun var kledd som en mann og lot som hun var syk til ikke å bli involvert i samtaler. William opptrådte som hennes slave og personlige tjener. På den tiden ledsaget slaver ofte sine herrer under reiser så Craft forventet ikke å bli utspurt. Deres flukt ble kjent som den mest geniale i historien om rømte slaver, enda mer genial enn "Henry Boks Brune".<ref name="marshall">Marshall, Amani (June 2, 2010){{ufullstendig referanse}}</ref>

Under flukten reiste de på første klasse med tog og bodde i de beste hotellene, Ellen spiste en kveld med båtens kaptein. Ellen klipte håret og kjøpte passende klær for å passere som en ung mann, reiste i jakke og bukse. William brukte av sin lønn som snekker til å kjøpe klær for Ellen for å kunne fremstå som en hvit plantasjeeier, hadde nøye utvalgte klær som hvite mannlige plantasjeeiere brukte. Ellens garderobe omfattet en [[flosshatt]], [[kravatt]], [[jakke]], [[tartan]], og en dusk, som alle ga uttrykk for en plantasjeeiers status. William fikset håret for å gi henne et maskulint utseende. Ellen var også nøye med bevegelser og fremferd som viste høyere status.<ref name="marshall" /> Hun hadde sin høyre arm i en slynge for å skjule det faktum at hun ikke visste hvordan hun skulle skrive. De reiste til den nærliggende [[Macon]] med et tog til [[Savannah (Georgia)|Savannah]]. Selv om Craft hadde flere nære samtaler underveis og verken kunne lese eller skrive var de heldig og unngikk gjenkjenning. I desember 21 gikk de om bord i et dampskip for [[Philadelphia]] til fristaten [[Pennsylvania]] hvor de ankom tidlig om morgenen [[jul]]aften.<ref name="MagnussonP233">{{Harvnb|Magnusson|2006|pp=233, 240}}</ref>