Redigerer Elisabethansk tid (avsnitt)

== Romantisk tidsbilde ==
[[Fil:Loutherbourg-Spanish Armada.jpg|thumb|300px|Den spanske armada.]]
[[Viktoriatiden]] og tidlig på [[1900-tallet]] ble den elisabethanske tiden idealisert. Det store [[leksikon]]et ''[[Encyclopædia Britannica]]'' opprettholder fortsatt at «Det lange regimet til Elizabeth I, 1558-1603, var Englands gullalder... Lykkelige England, forelsket i livet, uttrykte seg selv i musikk og litteratur, i arkitektur og i eventyrlig sjøfart».<ref>[http://www.britannica.com/ebi/article-200261 Britannica Online].</ref> Den idealiserte tendensen ble delt av [[Storbritannia]] og det anglofile [[USA]]. I [[populærkultur]]en var bildet av de eventyrlige elisabethanske sjøfarerne virkeliggjort i filmene til skuespilleren [[Errol Flynn]].<ref>Se filmene ''The Private Lives of Elizabeth and Essex'' ([[1939]]) and ''The Sea Hawk'' ([[1940]]).</ref>

[[Fil:Portretten van Sir Thomas Gresham en Anne Fernely Rijksmuseum SK-A-3118.jpeg|thumb|left|Thomas Gresham, ca. [[1554]], grunnla den kongelig børs.]]
På den annen side skaffet dronning Elizabeth England en lang periode av generell om dog ikke total fred og økte velstand. Etter å ha arvet en bortimot konkurs nasjon fra de foregående regimene sørget hennes sparsommelige politikk på å bedre skatteinntektene. Hennes skattepolitikk fjernet den nasjonale gjelden i [[1574]] og ti år senere kunne kronen se et overskudd på 300,000 pund.<ref>Melissa D. Aaron, ''Global Economics'', Newark, DE, University of Delaware Press, 2005; side 25. I de senere tiår av hennes ble utgiftene til krigføring, den engelske flåtten av 1589 og krigføringene i Nederlandene fjernet overskuddet og England hadde således igjen et underskudd på 350,000 pund ved Elizabeths død i 1603.</ref> [[Thomas Gresham]], som grunnla den kongelig børs i [[1565]], det første i England og ett av de første i Europa, fikk stor økonomisk betydning for utviklingen i perioden. Økonomien økte selv om den stundom ble kraftig forstyrret, og det var mer rikdom i omløp mot slutten av Elizabeths regime enn i begynnelsen.<ref>Ann Jennalie Cook, ''The Privileged Playgoers of Shakespeare's London'', 1576–1642, Princeton, NJ, Princeton University Press, 1981; sidene 49-96.</ref> Freden og veksten i perioden tillot den gode utviklingen som begrunnet begrepet «gullalder».<ref>Christopher Hibbert, ''The Virgin Queen: Elizabeth I, Genius of the Golden Age'', Reading, MA, Perseus, 1991.</ref>

Både fra en [[Anakronisme|anakronistisk]], moderne synsvinkel og fra 1500-tallets [[humanisme]] hadde England på denne tiden noen positive aspekter som skilte nasjonen fra andre europeiske samfunn i samtiden. [[Tortur]] var sjelden etter som det engelske juridiske system forbeholdt tortur kun for forbrytelse mot nasjonen som eksempelvis forræderi.<ref>George Macaulay Trevelyan, ''England Under the Stuarts'', London, Methuen, 1949; side 25.</ref> Dog var det ulike former for fysiske avstraffelser, noen var svært ekstreme, som ble praktisert. Forfølgelsen av [[heks]]er var også relativt sjeldent i England, og selv om det var enkelte tilfeller, nådde det aldri de samme hysteriske tilstandene som i andre europeiske stater som eksempelvis [[Skottland]].<ref>Charles Mackay, ''Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds'', London, Richard Bentley, 1841; nyutgivelse New York, Farrar Straus & Giroux, 1974; sidene 462-564.</ref> Kvinnenes rolle i samfunnet var relativt uhindret. Spanske og italienske besøkende i England kommenterte ofte den frihet som kvinnene nøt i England sammenlignet med deres egne land.

Elizabeths besluttsomhet om ikke å «se inn i hjertene» på sine undersåtter, om å begrense og dempe de religiøse forfølgelsene som hadde skjedd under de tidligere Tudorregimene (forfølgelsen av katolikker under [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og [[Edvard VI av England|Edvard VI]], og av protestanter under [[Maria I av England]]) syntes å ha hadde en modererende effekt på det engelske samfunnet generelt.