Redigerer Elie Wiesel (avsnitt)

=== Holocaustoverlevende ===
Etter krigen dro han til Paris. Et beskjedent studiestipend han fikk av OSE, en fransk-jødisk velferdsorganisasjon, rakk såvidt til leien av et trangt værelse i Rue Marois i [[16. arrondissement i Paris]]. Han var da 17 år gammel og befant seg fullstendig alene, uten hverken venner eller arbeidstillatelse. På denne tiden var Wiesel preget av en sterk skyldfølelse; skyld over å være overlevende. Han kastet seg inn i litteraturen, og hans første store litterære møte var med [[Franz Kafka]]s forfatterskap.

[[Fil:Elie Wiesel (1987) by Erling Mandelmann - 2.jpg|miniatyr]]

Han ble også tiltrukket av filosofi, og ønsket å finne meningen med de hendelser han var blitt offer for. Den litterære appetitten ble større, og han forsøkte å finne svarene innenfor både litteratur, filosofi og psykologi. Han fikk etterhvert arbeid som [[journalist]], noe som sendte Wiesel til et nytt stadium i livet.

I 1954 oppsøkte han den katolske forfatteren og nobelprisvinneren [[Francois Mauriac]] for å intervjue ham. Dette intervjuet tok en uventet vending. Wiesel avbrøt forfatterens varme tale om Kristi offer med spørsmål om man ikke heller bør være opptatt av de ofre som ble begått like i nærheten, ikke av én jøde, men av flere millioner. Da det gikk opp for Francois Mauriac at den unge journalisten var et av de overlevende barna, omfavnet han Wiesel og spurte hvorfor han ikke hadde fortalt sin historie. Wiesel svarte at han ikke kunne, fordi han lovet seg selv å være taus om redslene – en faste med språket i ti år.

Mauriac ville ikke akseptere Wiesels taushet, da han mente at han hadde en plikt til å fortelle sin historie.<ref>[[Arild Haaland]] ''Samtidssyner fra Blåsenborg'' (1997), ISBN 82-994431-0-5.</ref> Han ble med dette motivert til å begynne å bearbeide sine erfaringer litterært, og snart etter kom kom hans første selvbiografiske bok. Wiesel skrev for det meste på fransk. Wiesel skrev trilogien ''Natten'', ''Morgengry'' og ''Dagen'' om sine opplevelser i Auschwitz. Hans mest kjente bok, ''Natten'', kom opprinnelig på [[jiddisch]] i 1956 med tittelen ''Un di velt hot geshvign'' («Og verden tiet»). Senere ble den revidert og oversatt til fransk med tittelen ''La Nuit'' («Natten»).

I midten av 1950-årene flyttet Wiesel til [[New York]], der han fikk arbeid i ''Jewish Daily Forward''.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Elie Wiesel obituary|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jul/03/elie-wiesel-obituary|avis=The Guardian|dato=2016-07-03|besøksdato=2020-02-15|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Eric|etternavn=Homberger}}</ref>

I 1969 giftet han seg med Marion Erster Rose, også en holocaust-overlevende.<ref name=":1" /> Sammen har de en sønn, Shlomo.<ref name=":1" />

I februar 2003 gikk han ut og støttet USAs [[Krigen i Irak|invasjon av Irak]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article499343.ece
 |tittel= Fredsprisvinner Wiesel støtter innmarsj i Irak
 |besøksdato=2009-06-05
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2003-02-28
}}</ref>