Redigerer Elektronikk (avsnitt)

== Analog og digital elektronikk ==
I prinsippet er all elektronikk analog, men oppdelingen mellom [[Analog informasjon|analog]] og [[digital]] elektronikk er likevel meget nyttig. Begge former for elektronikk er i rivende utvikling og nye utførelser av komponenter av alle slag ser stadig dagens lys. Særlig i den digitale verden stiger mulighetene mens prisene faller.

=== Analog elektronikk ===
I analog elektronikk er signalstyrken generelt av en slik natur at den ikke benytter nivåer som danner grenser, som ved klipping. Analog elektronikk benytter seg av kontinuerlige endringer i [[elektrisk strøm|strøm]] og [[elektrisk spenning|spenning]]. [[Radio]]er og [[audioforsterker]]e er eksempler på bruk av analog elektronikk. Disse er gjerne bygd opp av passive komponenter som [[motstand]]er, [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]]er og [[Spole (induktans)|spole]]r og aktive komponenter som for eksempel [[transistor]]er og [[operasjonsforsterker]]e. Transistorer og operasjonsforsterkere har ofte stor spredning i parametre som forsterkning og båndbredde, så det blir ofte benyttet negativ [[tilbakekobling]] for å kontrollere forsterkning, båndbredde, osv.

=== Digital elektronikk ===
Digital elektronikk har to forskjellige betydninger. Når det gjelder ett enkelt signal går det alltid til en grense gitt av elektronikken som signalet befinner seg i. 0 er ofte jordnivå, 1 er ofte spenningsforsyningens nivå, og overgangen mellom disse er hurtig. Signalet klippes stadig på nytt. Den andre betydningen ser en i en annen målestokk som gjelder organiseringen av flere enkeltsignaler, som for eksempel i [[byte]]s á åtte enkeltsignaler ([[bit]]s).

I den digitale elektronikken blir kretsene laget slik at spenningen i kretsen bare kan ha to stabile diskrete verdier (for eksempel 0 og 5 volt) som da tilsvarer de logiske verdiene '0' og '1'. Digital elektronikk er oppbygd av [[transistor]]er. Historisk har det eksistert ulike logikkfamilier, for eksempel [[Transistor-transistor logic|TTL]] og [[NMOS]], men i dag er nesten all digital elektronikk basert på [[CMOS]]. CMOS-teknologien er sammensatt av komplementære [[felteffekttransistor]]er. De komplementære transistorene kan settes sammen til større byggeklosser som [[inverter]]e, [[logisk port|logiske porter]] og [[multiplekser]]e. Disse byggesteinene kan på et høyere nivå settes sammen til enda større funksjonsblokker som for eksempel register, tellere og [[Aritmetisk enhet|aritmetiske enheter]], som i sin tur kan kombineres med andre enheter til [[mikrokontroller]]e, [[grafikkprosessor]]e og lignende. På denne måten har elektronikkonstruktører mange ulike hierarki av abstraksjonsnivå å holde seg til. De ferdige enhetene implementeres i form av [[FPGA]]er eller [[ASIC]]er.

Byggesteiner:
* [[Logisk port|Logiske porter]]
* [[Adderer|Adderere]]
* [[Flip-flop (elektronikk)|Flip-flop]]
* [[Teller (elektronikk)|Tellere]]
* [[Prosessorregister|Registre]]
* [[Multiplekser]]e
* [[Schmittrigger]]e

Høyintegrerte enheter:
* [[Mikroprosessor]]e
* [[Mikrokontroller]]e
* [[ASIC]]
* [[Digital signalprosessor|Digitale signalprosessorer]]
* [[FPGA]]