Redigerer
Elektrisk potensial
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Elektrisk potensial i forskjellige sammenhenger=== [[Fil:CampoPotencial.svg|thumb|En testladning i et homogent elektrisk felt. Dette kan for eksempel kan være et utsnitt av feltet mellom to ladde plater som i figuren over. Kraften '''F''' virker på den elektriske testpartikkelen i feltet '''E'''. De stiplede linjen markerer to posisjoner der potensialet har forskjellige verdier ''V<sub>a</sub>'' og ''V<sub>b</sub>''.]] Elektrisk potensial er definert som potensiell energi per ladningsenhet. Definisjonen kan gjelde testladningen som ble introdusert over. Potensialet ''V'' et sted i et elektrisk felt er definert som den potensielle energien ''U'' per ladningsenhet. Dette kan uttrykkes som<ref>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 787]]</ref> :<math>V = {U \over q_0} </math> I bildet til høyre sees en positiv testladning i et homogent elektrisk felt, der de to stiplete linjene markerer posisjoner hvor potensialet har verdiene ''V<sub>a</sub>'' og ''V<sub>b</sub>''. Om partikkelen beveger seg langs en av disse linjene, er potensialet det samme og derfor også dens potensielle energi. [[Fil:Electric field point lines equipotentials.svg|thumb|Elektriske [[feltlinje]]r inn mot en negativ partikkel (kuleform). De røde linjene viser forskjellige ''nivåflater'' eller [[ekvipotensialflate]]r der den potensielle energien i feltet har samme verdi. Partikkelen er kuleformet, dermed har også ekvipotensialflatene kuleform.]] Uttrykket for potensialet vil ha forskjellig form avhengig av de elektriske feltlinjenes utbredelse i rommet. Det enkleste tilfellet er et homogent felt mellom to store parallelle plater. Et annet tilfelle er en punktladning som vist i bildet til høyre. Her vil feltet svekkes desto lengre vekk fra ladningen en kommer. For en testladning i en gitt distanse fra den ladde punktladningen er den potensielle energien gitt av: : <math> U = { 1 \over 4 \pi \varepsilon_0} {qq_0 \over r} </math> der ''ε''<sub>0</sub> er den [[elektrisk konstant|elektriske konstanten]], ''q'' er ladningen til partikkelen som er opphavet til feltet, ''q''<sub>0</sub> er ladningen til testladningen og ''r'' er avstanden mellom ladningen og testladningen. Potensialet der testladningen befinner seg, er derfor denne potensielle energien delt på ''q''<sub>0</sub>, :<math>V ={ 1 \over 4 \pi \varepsilon_0} {q \over r} </math> Om ladningen ''q'' er positiv er potensialet ''V'' også positivt alle steder, om ladningen er negativ er potensialet negativt alle steder. Potensialet er imidlertid uavhengig av testladningens polaritet.<ref name=YL788>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 788]]</ref> Det trenger heller ikke være noen ladning tilstede for at det skal være et elektrisk potensial.<ref>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 789]]</ref> For en samling av ''n'' punktladninger er potensialet gitt som :<math>V = { 1 \over 4 \pi \varepsilon_0} ({q_1 \over r_1}+{q_2 \over r_2} + ... +{q_n \over r_n})</math> Beregning av potensialet fra mer generelle ladningsfordelinger er en del av [[elektrostatikk]]en. [[Fil:Electrical potential and field lines between two wires.png|thumb|Elektriske [[feltlinje]]r beregnet av et dataprogram for to elektriske ledere tilknyttet en spenningskilde på 12 V. De gule linjene markerer [[ekvipotensialflate]]r der det elektriske potensialet er det samme.{{byline|Bret Mulvey}}]] [[Feltlinje]]r visualiserer et elektrisk felt og på samme måte er det vanlig å fremstille elektriske potensialer grafisk. Potensialer er flater i et elektrisk felt som en kaller [[ekvipotensialflate]]r. I bildet til høyre er det vist to elektriske ledninger som er spenningssatt. De grå linjene markerer feltlinjene til det elektriske feltet. Her er lederne tredimensjonale objekter, dermed vil ekvipotensialflatene også være tredimensjonale. Generelt kan en si at feltlinjene står normalt på ekvipotensialflatene, det elektriske feltet markeres med linjer og ekvipotensialflatene er overflater. Bare i spesialtilfellet at feltet er homogent er feltlinjene rette parallelle linjer med like stor avstand mellom dem. I et slikt tilfelle er ekvipotensialflatene parallelle plan.<ref>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 798-799]]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon