Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

===  Navngivning ===
[[Fil:Bernstein Bitterfeld, Succinit Varietät Klar 5924.jpg|thumb|Begrepet "elektrisitet" er basert på det greske ordet for [[rav]]. {{byline|Roland Fuhrmann}}]]

Sannsynligvis var det [[Tales fra Milet]] (624-547 år før Kristus), som levde i antikkens Hellas, som først gjennomførte eksperimenter der en kunne observere kraften fra elektriske ladninger. Et eksempel er at et stykke av [[rav]] (gresk ηλεκτρόν, uttalt ''elektron'') hadde en tiltrekningskraft som virket på fuglefjær eller hår, etter at en hadde gnidd et stykke rav mot en tørr pels.<ref name=YL710/>

Hofflegen til Dronning [[Elizabeth I]], [[William Gilbert]] (1544-1603) fortsatte arbeidet til [[Petrus Peregrinus de Maricourt]] fra 1200-tallet, og fant ut at også andre stoffer kan bli elektrifisert ved friksjon.<ref name="Simonyi">{{Literatur |Autor=Károly Simonyi |Titel=Kulturgeschichte der Physik |Verlag=Harri Deutsch, Thun |Ort=Frankfurt a. M. |Jahr=1995 |ISBN=3-8171-1379-X |Seiten=320–330}}</ref> I sin bok fra 1600 ''De Magnete, Magnetisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure'' (norsk: ''Om magneter, magnetisk legemer og den store magneten jorden'') skrevet på latin, der han lånte begrepet "electrica" for de fenomener som han oppdaget i forbindelse med rav. Senere har dette begrepet blitt omformet til ''[[elektron]]'' for å referere til bærere av den negative elementærladning. Denne ble beskrevet av [[George Johnstone Stoney]] i 1891, og senere i 1897 påvist av [[Joseph John Thomson]] (også ravet forutsetter en negativ ladning).<ref name="Sang">{{Literatur |Autor=Hans-Peter Sang |Titel=Geschichte der Physik (Band 1) |Verlag=Klett |Ort=Stuttgart |Jahr=1999 |ISBN=3-12-770230-2 |Seiten=48–56}}</ref>