Redigerer
Eksplosjonen på nitroglyserinfabrikken ved Lysaker
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Etterspill== 28. august 1874, tre måneder etter ulykken, meldte Morgenbladet at nitroglyserinfabrikken var blitt gjenoppbygd og at produksjonen av nitroglyserin ville starte opp igjen i begynnelsen av september.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18740828_56_237_2|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-12|verk=www.nb.no}}</ref> Justisdepartementet saksøkte imidlertid Nitroglycerin Compagniet for å få stoppet fabrikken. 7. desember 1875 bekreftet [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] en dom fra [[Stiftsoverrett|Overretten]] som fastslo at produksjonen av sprengstoff ved fabrikken etter ulykken var ulovlig, og at videre produksjon på stedet måtte skje «under nøye iakttagelse av lovens bestemmelser».<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 80-81)</ref> 12. mai samme år var Compagniet også blitt dømt i Høyesterett til å betale erstatning til ingeniør Tobiesen, eier av Granfos Træsliberi, for skadene på tresliperiet og driftsstans i ti dager som følge av eksplosjonen.<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 81)</ref> Jurist [[Peter Lødrup]] skriver om den såkalte «Lysakerdommen» i sin ''Lærebok i erstatningsrett'' (1995): «Høyesterett presiserte at selv om virksomheten var en lovlig virksomhet, lå nitroglyserinproduksjon utenfor den risiko som et naboforhold rimeligvis medfører. Produksjon av nitroglyserin så nær naboeiendommer påførte disse ''slike ekstraordinære og uforholdsmessige ulemper, at det i seg selv måtte ansees som utilbørlig og uforsvarlig.''»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300039|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-12|verk=www.nb.no}}</ref> 15. mai 1875 ble produksjonen ved nitroglyserinfabrikken endelig stanset.<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 80)</ref> Fabrikken flyttet til Engene ved [[Sætre (Hurum)|Sætre]] i [[Hurum]] og var der i drift fra 1876 til 1976.<ref>[http://www.bfk.no/Documents/BFK/Kulturminnevern/Kulturmilj%C3%B8er/Hurum%20Engene%20gamle%20dynamittfabrikk.pdf Buskerud fylkeskommune: Engene gamle dynamittfabrikk]{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 24. juli 2019)</ref> Fabrikkeiendommen ved Lysaker ble i desember 1875 solgt til selskapet [[O. Mustad & Søn]],<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 83)</ref> som etablerte spikerfabrikk og senere annen virksomhet (bl.a. [[margarin]]fabrikk) på stedet. Eiendommen eies i dag av Mustad Eiendom AS, med hovedkontor i Christian Braunmann Tullins bygning fra 1750,<ref name=Mustad/> som ble skadet ved eksplosjonen i 1874, men som ble satt i stand igjen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon