Redigerer Ekofiskfeltet (avsnitt)

=== Leting og funn ===

Den såkalte Phillipsgruppen (Phillips Group Norway) søkte om lisens på blokkene 7/8, 8/1, 16/11, 17/12, 8/8, 8/10 and 8/11 samt 1/5, 2/4, 2/7 og 
7/11.<ref name=SPE8120>{{kilde artikkel|forfattere = W.L. Heidbreder|tittel = The Development History of Greater Ekofisk|publikasjon = SPE 8120 presentert på European Offshore Petroleum Conference and Exhibition|år = 1978}}</ref>
Gruppen var i 1967 sammensatt av de følgende selskapene:

{| class="wikitable"
|-
! Selskap
! Nasjonalitet
! Andel
|-
| Phillips Petroleum Company Norway 
| USA
| 36,960 %
|-
| American Petrofina Exploration Company Norway
| USA
| 30,000 %
|-
| Norske Agip A/S
| Italia
| 13,040 %
|-
| Elf Aquitaine Norge A/S
| Frankrike
| 8,094 %
|-
| Norsk Hydro a.s.
| Norge
| 6,700 %
|-
| Total Marine Norsk A/S
| Frankrike
| 4,047 %
|-
| Eurafrep Norge A/S
| Frankrike
| 0,456 %
|-
| Coparex Norge A/S
| Frankrike
| 0.399%
|-
| Cofranord A/S
| Frankrike
| 0,304 %
|}

De seks siste selskapene, franske og norske, utgjore Petronord-gruppen. 

I enkelte brønner på Cod-feltet hadde Phillips funnet spor av olje og gass, men fram til sommeren 1969 var det ikke funnet drivverdige funn i norsk sektor. Det var da boret tilsammen 32 brønner i norsk del av Nordsjøen.<ref name=SPE8120/>  
Selskap som Elf, Shell og Phillips 
gjorde forberedelser for å trekke seg ut av oljeletingen.  For Phillipsgruppen gjensto imidlertid én brønn på boreprogrammet, som selskapet var forpliktet til å gjennomføre.  Kontrakten som Phillipsgruppen hadde med
riggselskapet ''Odeco'' var også slik kostnaden var den samme enten riggen ''Ocean Viking'' boret eller ikke.  Phillips bestemte seg derfor å bore den første brønnen i blokk 2/4, der seismikken viste en struktur
over en saltdom.  En stor gasslomme gjorde boringen problematisk, og det måtte foretas flere boringer ut over høsten. 
I brønnen som da ble kalt 2/4-1AX (senere omdøpt til 2/4-2) ble det funnet indikasjoner på olje i et 215 meter langt intervall, som startet på et dyp omkring 3050 meter under sjøbunnen.<ref name=SPE8120/>  
Lille julaften 1969 fikk Industridepartement melding om at [[brønntest]]ene viste
et gigantfunn.<ref name=SVG4A/>  Nyheten om størrelsen på funnet ble imidlertid ikke offentliggjort før i juni 1970.  Aftenposten hadde på førstesiden 2. juni overskriften  «''Nordsjøfunnet over all forventning.  Prøveresultat: Et gigant-felt''».<ref name=AFT1>[http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php Aftenposten arkiv (krever abonnemenet)] Aftenposten onsdag 3. juni 1970</ref>
Den daglige produksjonen fra hver brønn på feltet ble anslått til å kunne være mellom 8000 og 10000 fat.  Forventet utvinningsgrad ble estimert til å ligge mellom 15 og 22 %.<ref>{{kilde www|url=https://ekofisk.industriminne.no/nb/phillips-offentliggjor-gigantfeltet/ |tittel=Phillips ofentliggjør gigantfeltet |utgiver = Industriminne Ekofisk |besøksdato = 2020-02-27 }}</ref>

De nærliggende feltene Vest Ekofisk, Eldfisk og Tor ble alle funnet i 1970.<ref name=NPDFAKTA/>  Edda sørvest for Ekofisk og Albuskjell i nordvest ble begge funnet i 1972.