Redigerer Ekebergskrenten (avsnitt)

== Geologisk, biologisk og zoologisk mangfold ==
[[Fil:Alunbrudd.JPG|thumb|[[Ekebergforkastningen]] som har sin vestlige avgrensning sørøst for krysset [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] / [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]], kan følges langs sørsida av Konows gate. [[Forkastning]]a strekker seg østover til [[Grorud]] og videre til [[Nittedal]]. Allerede i middelalderen ble det brutt alunskifer langs skrenten. Mellom 1737 og 1815 holdt [[Alunverket]] i [[Grønlia]] det gående med få avbrudd. Med dette ble utnyttinga av Ekebergskrentforkastninga kraftig intensivert. Alunskiferbruddet langs vestre delen av Konows gate fram til krysset med Ekebergveien regnes som et viktig teknisk og geologisk kulturminne. En kuriositet er at [[Ekebergbanen|A/S Ekebergbanen]] i 1918 sendte inn søknad om konsesjon for å bygge en bergbane av samme type som [[Fløibanen|Fløybanen]] oppover skrenten bak Konows gate 1.]]

Ekebergskrenten er et resultat av [[Ekebergforkastningen]], der [[Oslofeltet]]s geologi ligger stedvis framme i dagen gjennom de mange stup og vertikale bergvegger der ingen kan bo og ingenting kan gro. [[Ekebergutvalget]], ledet av geologen [[Elen Roaldset]], skriver følgende i et konkluderende referat:

{{sitat|Ekebergområdet er hevet i forhold til Oslo sentrum og øyene i Oslofjorden, som relativt sett har sunket inn. Forskyvningene (forkastningssonene) er markante, godt synlige i terrenget, og danner skråningen fra Ekebergplatået ned mot [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]]. En øst-vestgående forkastningssone avgrenser Ekebergområdet mot nord og danner Ekebergskrenten ned mot Oslodalen. Disse forkastningssonene er trolig de mest markante i hele [[Nord-Europa]].|Ekebergutvalget på 1990-tallet<ref>[http://home.c2i.net/simensbraaten/eur.htm ''Referat fra møte i Ekebergutvalget 10'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}}

Skrenten ble dannet som den av innsynkningen av [[Oslofeltet]] og er et resultat av [[Ekebergforkastningen]]. Denne forkastningen strekker seg fra [[Bunnefjorden]] og nordover til den gjør en bratt sving mot øst ved [[Oslo Hospital]] og blir en del av dalsiden i [[Groruddalen]]. Innledende faser i forkastningen skjedde i sen [[Karbon (geologi)|karbon]], men selve innsynkningen skjedde i Perm. Det er ikke kjent hvor dyp forkastningen ved Ekeberg er, men denne samme forkastningen fortsetter sørover langs Oslo-fjorden, og ved Moss kan høydeforskjellen være mer enn 2 kilometer mellom lagene på øst-og vestssiden av forkasntningen. Før forkastningen skapte Ekebergskrenten var hele området dekket av [[lava]]-bergarter, men vær og vind har siden slitt dem ned (rester av lavadekket finnes i dag på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]]). I dag er bare det harde [[grunnfjell]]et av [[gneis]] er igjen oppe på [[Ekebergsletta]], mens [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] som har ligget under lavalagene er bevart i det innsunkne området. Ekebergutvalget løfter frem fire iøynefallende områder vedrørende Ekebergskrentens geologi:

* i skjæringa mot Konows gate: [[alunskifer]] med permiske ganger av eruptivbergarter,
* i vegskjæringer i [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveien]]: sterkt oppsprukket [[gneis]], i nærheten av hovedforkastningssonen med svart, knust [[skifer]] og permiske porfyrganger,
* i grunnfjellet sørover fra Valhallveien og forbi [[Gjersjøen]]: ''Ekeberggangen'', [[rombeporfyr]]gangen,
* i svingen øverst i Valhallveien: pegmatittganger i sterkt oppsprukket bergmasse av gneis og [[amfibolitt]].

[[Fil:Odocoileus virginianus Finland 2002.jpg|thumb|left|Det er ikke uvanlig at det beiter [[rådyr]] helt inntil husa i [[Ekeberg hageby]] oppe på Ekebergskrenten.]]

Til tross for nordvendt beliggenhet og solløst vinterhalvår er Ekebergskrenten lun, og om sommeren er det mye sol. [[Ekebergåsen]] har ifølge biologene en uvanlig rik flora av sjeldne plantevekster. Ekebergskrenten skiller seg biologisk fra resten av Ekebergområdet ved naturlige forekomster av varmekrevende vekster som [[hassel]], [[ask]], [[alm]] og [[lønneslekten|lønn]]. En del av skogen som ligger i øvre deler av området, er definert som [[urskog]], da trærne får vokse fritt, og dør av seg selv. Til tross for sterk utbygging går det fremdeles dyretrekk gjennom skogpartiet oppunder Lille Ekeberg. Området har en relativt stabil bestand av [[rødrev]], [[grevling]] og [[rådyr]]. Der er også spesialiserte [[insekter|insektarter]] i Norge som visstnok bare er registrert i dette området.
{{Clear}}