Redigerer Eivind Berggrav (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==

Berggrav var en av flere samfunnstopper som gjorde seg bemerket ved [[Angrepet på Norge i 1940|krigsutbruddet i 1940]]. Berggrav hadde oppholdt seg i Finland etter at [[vinterkrigen]] var slutt og befant seg i [[Helsingfors]] 9. april. Han kom til Stockholm 9. april og ble der anbefalt å reise til [[Hamar]] for å slutte seg til [[Flukten fra Oslo etter 9. april 1940|regjeringen som hadde flyktet fra Oslo]]. Han reiste i stedet til Oslo 10. april og fikk der høre om [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quislings radiotale]] kvelden før. Berggrav mente at [[Vidkun Quisling|Quisling]] måtte fjernes så raskt som mulig for å avverge borgerkrig. Berggrav sendte straks etter invasjonen rundskriv til prestene i bispedømmet med anmodning om å utføre sin prestegjerning med ro og besindighet. I ukene etter invasjonen hadde han møter med ledende personer i Oslo blant annet Didrik Arup Seip (da rektor ved [[Universitetet i Oslo]]), [[høyesterettsjustitiarius]] [[Paal Berg]], [[Gunnar Jahn]] og fylkesmann Christensen.<ref name="Heiene" />{{rp|304}}

Han spilte en viktig rolle ved opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]] og var med på [[Riksrådsforhandlingene]] frem til 17.6.<ref>Berggravs referater fra [[Riksrådsforhandlingene]]</ref> På grunn av sin rolle i forbindelse med [[Administrasjonsrådet]], et par radiotaler han holdt og en tur til [[Nordmarka]] hvor han med ropert oppfordret de norske styrkene til å legge ned våpnene<ref name="NK95" /><ref>[http://www.astrup.krigshistorie.net/Bergrav..jpg Berggrav i tysk propaganda] {{Wayback|url=http://www.astrup.krigshistorie.net/Bergrav..jpg |date=20151222095901 }}</ref>, satt mange nordmenn igjen med et inntrykk av at han samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han ble derfor utsatt for kritikk i sin samtid, blant annet fra kirken selv. Etter krigen var det flere som kritiserte hans handlinger i krigens første dager.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/11/05/kultur/debatt/kronikk/krigen/landssvikoppgjoret/24203405/ DB:Da sannheten ble kneblet]</ref>
<ref>[[Oliver H. Langeland]]: "For at I ikke skal dømmes", debattinnlegg av psykiater [[Johan Scharffenberg]], [[Toralv Fanebust]]:§100, [[Marta Steinsvik]]:Frimodige ytringer</ref>

Etter hvert ledet han sterk kirkelig motstand mot den nazistiske kirkeordningen. Berggrav spilte en sentral rolle i [[Kirkekampen]] under krigen. Utformingen av bekjennelsesskriftet [[Kirkens grunn]] med dets kompromissløse avstandtaken fra [[Quisling]]-styret var i vesentlige deler Berggravs verk.

Da naziregimet planla å innføre forbud mot blandingsekteskap ble Berggrav bedt om en uttalelse. Berggrav protesterte i sitt svar 9. september 1941 mot en slikt forbud på vegne av alle biskopene. Det stred mot Kirkens og kristendommens syn at ekteskap ble forbudt av rasemessige grunner, skrev Berggrav, og protesterte mot at norske borgere av jødisk opphav ble betraktet som mindreverdige mennesker. Berggrav mente han og Kirken her talte på vegne av det norske folk.<ref>Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. s. 47, Universitetsforlaget, 1987.</ref>

Biskop Berggrav ble som en følge av dette arrestert av [[Gestapo]] og satt i husarrest i sin egen hytte på [[Borgen (Asker)|Borgen]] i [[Asker]] april [[1942]].<ref name="NK95" /> I samarbeid med [[Milorg]] i Asker, planla han sin egen flukt. Dette ble gjort med politivokternes medvirkning. 16. april 1945 ble han befridd av tilsammen 8 mann, hovedsakelig fra [[Milorg-lag 120/13311]].  Ifølge den nazistiske avisen ''[[Fritt Folk]]'', ville ikke Berggrav funnet på å gjennomføre et rømningsforsøk. Dermed skulle dette vært en bortføring gjennomført av kommunistiske krefter. Politidepartementet utlovet en dusør på 10.000 kroner for opplysninger i saken.<ref name="ABb1945" />

Da Didrik Arup Seip i 1945 kom tilbake fra fangenskap i Tyskland holdt Berggrav på universitetstrappen en spontan velkomsttale som stilte de offisielle talene i skyggen.<ref name="Heiene" />

Etter rettskraftig dom mot Quisling besøkte Berggrav ham på eget initiativ i fengselet.<ref>''Morgenbladet'', oktober 1945 (faksimile i Morgenbladet 23. oktober 2015).</ref>