Redigerer Eirik Raudes kolonisering av Grønland (avsnitt)

==Tiden etter Eirik Raude==
{{hovedartikkel|Grønlands historie}}
Etter Raudes død går det norrøne samfunnet på Grønland, sakte, men sikkert, en tung tid i møte. Hardere kamp om ressursene (da inuittene stadig kom lengre sørover på øya. En begynnende fraflytting i de norrøne bygdene kan spores tilbake til 1200-tallet, og med en befolkning som sannsynligvis aldri oversteg 2000 personer, ble fraflyttingen ekstra dramatisk da de fleste som flyttet var unge mennesker. Med et årlig frafall på omtrent 10 personer, og en synkende reproduksjonsevne, kan man tenke seg at befolkningen kan ha vært nede i bare 400 personer etter 150 år. Man vet ikke om det kan ha vært uregisterte skipsanløp til Grønland (da kilder viser at skipsanløpene tok slutt utover 1300-tallet), men funn fra kirkegården ved Herjovsnes (i Austerbygden) kan tyde på at Grønland hadde skipsforbindelse med Europa til ut på 1400-tallet, altså lengre enn kilder kan fortelle.<ref name="ÅM"/>

{{sitat|Erling Sigvatson og Bjarne Tordsson og Eindride Oddson oppførte lørdagen før gangdagen disse varder og runer vel.|Inskripsjon på runestein ved varder utenfor Upernavik}}

Sitatet ovenfor ble funnet på en [[runestein]] av en inuitt i 1824, og er et håndfast bevis på at de norrøne bosetterne dro på lange fangstturer nordover. [[Gangdagen]], som nevnt på runesteinen, er om våren, noe som tyder på at de tre mennene hadde overvintret i ''Nordsetur''-området (det nordligste fangstområdet) i nærheten av [[Upernavik]], nord for [[Diskobukta]].<ref name="ÅM"/> Hvorfor disse fangstekspedisjonene opphørte vet man ikke. Stadig knappere ressurser i det grønlandske nordbosamfunnet kan ha vært én årsak. Manglende avsetning på [[hvalross]]tann fordi skipsanløpene fra Europa og Norge ble stadig sjeldnere etter [[Svartedauen]], har nok også virket sterkt inn.