Redigerer
Eirik Raudes Land
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Norsk okkupasjon av Øst-Grønland == [[Fil:Haakon7.jpg|thumb|Kong Haakon mente Danmark hadde en dårlig sak, og trodde fullt og fast på norsk seier i striden.]] Norge anså Grønland som en gammel norsk besittelse, og anerkjente ikke [[Danmark]]s overhøyhet over øyas ubebodde landområder. [[Hallvard Devold]], da leder av egen fangstekspedisjon med base i [[Myggbukta]], foretok en privat okkupasjon av et stort segment av det ubebodde Øst-Grønland den 27. juni 1931. Devold og hans fangstmenn var ikke alene om okkupasjonen, da de hadde fått oppdraget av Adolf Hoel og Gustav Smedal om å annektere området.<ref name="aftenposten.no">[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1417568.ece ''Da Norge plantet flagget på Grønland'', artikkel i Aftenposten 11. august 2006].</ref> Devold sendte den 28. juni følgende telegram for å annonsere okkupasjonen: {{Sitat|I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong [[Haakon VII|Haakons]] navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land.|Utdrag fra Hallvard Devolds okkupasjonstelegram, 28. juni 1931}}<ref>[https://avtrykk.no/drommen-om-eirik-raudes-land Drømmen om Eirik Raudes Land] Podcastepisode om Erik Raudes Land, ''Polarpionerene'', Avtrykk.no, 01.12.2023</ref> Det okkuperte området lå 140 kilometer fra de danske, bebodde områdene ([[Ittoqqortoormiit]]). I utgangspunktet var okkupasjonen privat og [[Peder L. Kolstads regjering|Kolstad-regjeringen]] tok først avstand fra okkupasjonen. Smedal skrev i sin dagbok at hensikten med den private okkupasjonen var å få norske myndigheter til å innse at økt dansk interesse for områdene kunne svekke norske rettigheter.<ref>Levende Historie, nr 6 / 2006, side 27.</ref> Etter intens [[Korridorpolitikk|lobbyvirksomhet]] valgte [[Stortinget]] og en enstemmig regjering å gå inn for å annektere området 10. juli 1931.<ref>Polar Research, utgave 25, juni 2006, side 178.</ref> Hallvard Devold fortsatte da å ha norsk politimyndighet i de norske områdene. 10. juni 1932 ble [[Helge Ingstad]] utnevnt til [[sysselmann]] over det nye territoriumet. Norges forsvarsminister, [[Vidkun Quisling]], ga ordre om at den norske marinen skulle støtte okkupasjonen om nødvendig. Ingstad ankom Eirik Raudes Land i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», hvor han overvintret i [[Antarctichavn]] vinteren 1932-33 sammen med sin fem mann store stab. Med båt og hundespann besøkte de fangstmenn og sørget for lov og orden. Det norske aktivitetsnivået økte etter annekteringen, og blant annet ble en større ekspedisjon sendt ut i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn». På ekspedisjonen deltok også to fly som hadde i oppdrag å ta flyfotografier av området. Kong Haakon, som selv var danskfødt, engasjerte seg på sitt nye fedrelands side. I ettertid er det kjent at kongen hadde drøftet problemet med sin far, [[Frederik VIII av Danmark]], allerede i 1906. Kong Haakon mente Danmark hadde en dårlig sak, og trodde fullt og fast på norsk seier i striden.<ref name="aftenposten.no"/> Sommeren etter okkupasjonen av Eirik Raudes Land okkuperte Norge også et område lengre sør på Grønland, mellom 60° 30'N og 63° 40'N. Dette landområdet ble gitt navnet [[Fridtjof Nansen Land]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=| redaktør=[[Einar-Arne Drivenes]] og [[Harald Dag Jølle]]| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=1| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=407| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}</ref> Perioden mellom de to verdenskrigene var Norge aktiv i å få råderett over ingenmannsland i Arktis og Antarktis. I 1925 ratifiserte Stortinget [[Svalbardtraktaten]], i 1928 fikk Norge sin første antarktiske besittelse, [[Bouvetøya]] (det ble annektert i 1927 og erklært norsk i 1928), og i 1929 ble [[Peter I Øy|Peter 1.s øy]] (annektert i 1929 og ble norsk i 1931) og [[Jan Mayen]] norsk. Okkupasjonen på Øst-Grønland føyde seg derfor naturlig inn i rekken av en serie utvidelser av norsk suverenitet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon