Redigerer Eirik Raude (avsnitt)

== Bosetningen av Grønland ==
''Hovedartikkel: [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland]]''
[[Fil:Eirik-Raudes Groenland.jpg|thumb|Eirik Raudes Grønland.]]Da Eirik kom tilbake til [[Breidafjord]] på Island var hans treårige fredløshet over. Med seg brakte han fortellinger om et enormt, ubygd land. Meget bevisst ga han det nye landet et godt og velklingende navn – Grønland – som han visste ville virke tiltrekkende på folk på Island. For at bosetningen på Grønland skulle bli vellykket, måtte det være en kritisk masse av mennesker for å opprettholde et samfunn. Hans reklamering var vellykket og mange islandske bønder og emigranter fra Norge som hadde dårlig håp om god jord på Island ville bli med til Grønland. På Grønland lå alle muligheter åpne.

I henhold til [[Are Torgilsson Frode|Are Torgilsson]] seilte det 25 skip til Grønland fra [[Breidafjord]] og Borgarfjord, men bare femten kom fram; noen drev i land igjen, og noen gikk under. Ulikt vanlige oppdagelsesreisende tok de med seg kvinner og barn, bufe og [[hest]]er. Noe som var risikabelt og farlig last i vanskelig vær. Det ble fortalt at det var femten år før [[kristendom]]men ble vedtatt lov på Island, hvilket betyr år ca. [[985]].

Sagaen sier at Eirik tok Eiriksfjord for seg selv og der bygde han gården [[Brattahlíð]] (Brattalid) ved dagens [[Narsarsuaq]]. Det ble etablert to bosetninger, en i Austerbygda og den andre i Vesterbygda, 600–700 km lengre nord. Førstnevnte tilsvarte dagens [[Qaqortoq]] (Julianehåb) og den andre dagens [[Nuuk]] (Godthåb). Begge stedene var de eneste områdene på vestkysten som var egnet for gårdsdrift. I sommermånedene var værforholdene egnet til å seile og begge bosetningene sendte grupper av menn nordover på jakt etter [[seler|sel]] (brukt til reip), [[hvalross]] (for [[elfenben]] i støttennene) og kanskje om de var heldige også [[hvaler|hval]] (for kjøttet og [[olje]]n). På disse ekspedisjonene møtte de sannsynligvis [[eskimoer|inuitter]] ([[eskimoer]]) som ennå ikke hadde innvandret til det sydlige Grønland.

[[Fil:Hvalsey.jpg|thumb|venstre|[[Hvalsey kirke|Kirka]] i [[Hvalsey]].]]
Det var mildere på Grønland den gang. [[Tamfe|Kyr]] og [[tamsau|sauer]] trivdes bra, men [[korn]] kunne man ikke dyrke, og det var heller ikke trær til å bygge med. [[Jern]] manglet det også. Fiske og selfangst var viktige bidrag til kosten. Hver sommer dro folk nordover fra de nordligste gårdene til Grønlands Lofotfiske ved [[Nordseta]] ved 73 grader nord.

Bosetningen på Grønland blomstret og vokste til i underkant av {{formatnum:3000}} mennesker som var spredt over et betydelig område langs Eiriksfjord og nabofjordene. Bortimot 200 gårder i Austerbyda og i underkant av halvparten i Vesterbygda. Ettersom de beste jordbruksområdene på Island var opptatt, kom det nye immigranter til Grønland. En gruppe kom over i [[1002]] og brakte med seg en smittsom sykdom som herjet i bosetningene, drepte mange av innbyggerne, blant annet Eirik Raude selv i løpet av vinteren [[1003]]. 

På tross av dette kom bosetningene seg igjen og overlevde helt til den lille istid på [[15. århundre|1400-tallet]] gjorde landområdene for marginale til å overleve for et [[Europa|europeisk]] liv, kort tid før [[Christofer Columbus]]' sjøreise til [[Kanariøyene]] i [[1492]]. [[Klimaendring]]ene, muligens herjinger fra [[pirat|sjørøvere]], konflikter med inuittene som kom til de norrøne områdene, og at sjøfarten fra Island og Norge uteble var blant de faktorer som er nevnt som grunner til at de norrøne innbyggerne døde ut på Grønland.