Redigerer Einar Tambarskjelve (avsnitt)

== Politisk liv ==
Einar sto i opposisjon til [[Olav den hellige]] og deltok i kampen mot han i [[slaget ved Nesjar]] sammen med [[Svein jarl]] – bror til Bergljot. Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen<ref>Olav den helliges saga, kap. 50</ref> måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.

Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands,<ref>Ifølge Snorre var Einar i Sverige, jfr. Olav den helliges saga, kap. 56</ref> men kom tilbake og forlikte seg med Olav.<ref>Olav den helliges saga, kap. 115</ref> Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i [[Uttrøndelag]]. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til [[Roma]] og besøkte underveis [[Knut den mektige]] i [[England]] og fikk rike gaver av ham.<ref>Olav den helliges saga, kap. 121</ref>

Einar deltok ikke i [[slaget på Stiklestad]]; sammen med sønnen Eindride var han reist over til England for bl.a. å ta opp jarlespørsmålet med kong Knut.<ref>Olav den helliges saga, kap. 194</ref> Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre i Norge var Einar tilfreds, kan hende fordi han selv ikke ble jarl og dermed ikke fikk riksstyring i landet. Som reaksjon på de harde vilkårene Knut påla nordmennene gjennom Alfivalovene, stilte Einar seg i spissen mot Danskeveldet.<ref>Olav den helliges saga, kap. 241</ref>

Einar spilte en sentral rolle sammen med bispen [[Grimkjell]] i helliggjøringen av Olav Haraldsson.<ref>Olav den helliges saga, kap. 244</ref> Grimkjel og Einar sørget i 1031 for at Olavs lik ble tatt opp, og sagaen forteller at hår og skjegg hadde vokst. De danske regentene prøvde å stritte i mot, men under ledelse av Einar ble de tvunget til å bøye av.<ref>Olav den helliges saga, kap. 247-248</ref>
[[Fil:Harald Hardraades saga-Einar Tambarskjelvar steller liket-W.Wetlesen.jpg|thumb|right|Einar Tambarskjelve steller med liket til kong Magnus. Tegning av [[Wilhelm Wetlesen]] fra 1898 eller 1899]]

Sammen med [[Kalv Arneson]] hentet han i 1035 hjem Olavs sønn [[Magnus den gode|Magnus]] fra Gardariket og gjenopprettet dermed et selvstendig norsk kongedømme.<ref>Olav den helliges saga, kap. 251</ref> Einar ble Magnus' rådgiver og den mektigste høvding i landet, og han dominerte helt i Trøndelag.