Redigerer Einar Lerfald (avsnitt)

== Rolle som angiver ==
Da Einar Lerfald ble han anmeldt av sin søster, for å ha oppbevart pistoler som han hadde gjemt unna etter krigen i 1940. Søsteren kjente til dette og rapporterte det til SD. Lerfald ble innkalt til SD i Trondheim og det endte med at han ble tilbudt en stilling som betalt angiver. Til å begynne med var han ikke villig til å akseptere tilbudet, men etter å ha kontaktet søsteren Inga omtrent en uke senere, ble han ansatt som angiver med en lønn på 400 kroner per måned, samt diett.<ref name=":0" />

Lerfald begynte sitt arbeid som angiver under [[Henry Rinnan]]. Rinnan var kjent for å ha et omfattende nettverk og forbindelser over hele landet. Lerfald reiste på oppdrag for Rinnan i [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]], [[Østerdalen]] og [[Oslo]]. Etter hvert oppstod det en konflikt mellom Lerfald og Rinnan. Lerfald kritiserte Rinnan for å forsøke å tilegne seg penger som rettmessig tilkom hans medarbeidere, og beskrev Rinnan som en "erkeskurk."

Etter å ha blitt uenig med Rinnan, ble Lerfald underlagt en tysk Gestapo-mann ved navn [[Edvard Bösten]], som også var tilknyttet SD i Trondheim. Lerfalds lønn ble da hevet til 500 kroner per måned, i tillegg til diett og reiseutgifter, men han fikk ikke noe ekstrahonorar for hver person han angav. Lerfald arbeidet for Bösten i Trondheim og Trøndelag-distriktene frem til sommeren 1943. Da ble han avslørt som angiver i Trondheim og ble sendt til Oslo for å gi inntrykk av at han hadde reist til [[Sverige]] sammen med de han hadde angitt. Etter omtrent 14 dager i Oslo ble han sendt til [[Ålesund]], hvor han fortsatte sitt arbeid for SD frem til han rømte til Sverige i juni 1944.<ref name=":0" />

Lerfalds aktiviteter som angiver førte til omfattende konsekvenser for de som ble rapportert av ham. Mange personer ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer, og hans rapportering bidro til at flere nordmenn ble straffet eller mistet livet. Etter krigen ble Lerfald betraktet som en person som hadde skadet norske interesser gjennom sitt samarbeid med SD. Han ble ansett som politisk farlig, og svenske myndigheter ble bedt om å internere ham til krigen var over, med frykt for at han kunne bli kidnappet av tyske myndigheter i Sverige og sendt tilbake til Norge.<ref name=":0" />