Redigerer Einar Gerhardsen (avsnitt)

== Krigsårene 1940–1945 ==

[[Fil:Grini 1941-43.jpg|thumb|Fanger ved [[Grini fangeleir]] under oppstilling. (Foto tatt mellom 1941-43.) Gerhardsen hadde to fangeopphold i leiren.]]

Få dager etter krigsutbruddet sluttet Gerhardsen seg til regjeringen som flyktet nordover i landet. I slutten av april var Gerhardsen blant dem som fikk ansvar for å få gullbeholdningen til [[Norges Bank]] nordover fra [[Molde]] til [[Tromsø]]. Da han i juni kom tilbake til Oslo fungerte han en kort periode som leder av [[Arbeiderpartiet]], men etter få dager forbød tyskerne ham å drive politisk arbeid på nasjonalt plan.{{Trenger referanse}} Likevel ble han utnevnt som fungerende formann i Arbeiderpartiet på landsstyremøtet 6. juli 1940. Han fortsatte samtidig sitt kommunalpolitiske arbeid, og ble 15. august 1940 ordfører i Oslo etter at [[Trygve Nilsen]] overtok som boligrådmann. Som ordfører ble Gerhardsen flere ganger innkalt til avhør av [[Gestapo]]. 26. august 1940 ble han tvunget av tyskerne til å trekke seg som ordfører.{{Utdyp}} Han hadde i invasjonsåret åpnet for et samarbeid med [[Tyskland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Rx96xJ|tittel=Gerhardsens vakling var ikke enestående|besøksdato=2019-09-20|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Men hans form for samarbeid ble avslått.<ref>''[[Aftenposten]]'': [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534160.ece «Gerhardsen ville samarbeide med tyskerne»]   {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534160.ece |date=20051121012639 }}</ref><ref>«Gerhardsen ville samarbeide med tyskerne» Aftenposten 20. oktober 1999 s.6.</ref>

Ettersom han mistet jobben som ordfører, gikk han midlertidig tilbake i jobben som veiarbeider. Samtidig gikk han aktivt med i motstandsbevegelsen. Blant annet var Gerhardsen blant de mest sentrale i oppstarten av det som senere ble [[Hjemmefronten]]s offisielle organ, ''[[Bulletinen]]''. Gerhardsen var i tillegg sentral i [[Kretsen]] og var derfor med på de såkalte ''Grimelundsmøtene'' på [[Grimelund gård]]. 11. september 1941 ble han arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]<ref name=fanger>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/22643|tittel=Einar Henry Gerhardsen|besøksdato=24. mai 2020|forfattere=fanger.no|dato=8. mai 2020|forlag=[[fanger.no]] Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945|sitat=}}</ref>, der han deltok i en indre krets av Ap-tilknyttede politikere og la grunnlag for et etterkrigsparti sammen med [[Martin Strandli]], [[Olaf Fredrik Watnebryn]], [[Olaf Solumsmoen]], [[Gunvald Engelstad]] og [[Arnoldus Kongerø]]. Senere ble han flyttet til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]],<ref name="fanger" /> der han også ble utsatt for tortur.{{Utdyp}} 5. april 1942 ble han sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] i [[Tyskland]]<ref name="fanger" />, blant annet sammen med forfatteren [[Arnulf Øverland]]. I 1944 ble han etter kortere perioder i forskjellige fengsler i [[Tyskland]] sendt tilbake til Norge, hjulpet av den norske legen [[Johannes Heimbeck]], som hadde gode kontakter i Tyskland. Først satt han i [[Akershus Landsfengsel]], deretter ble han sendt til Grini 19. september 1944. Til tross for fangenskapet var Gerhardsen aktiv i arbeidet for å planlegge Arbeiderpartiets etterkrigspolitikk og hvordan det politiske arbeidet i Norge skulle bli etter frigjøringen.{{Tr}} Han satt på Grini frem til Tysklands kapitulasjon i mai 1945.<ref name="fanger" />