Redigerer Eilert Sundt (avsnitt)

== Politisk syn ==
[[File:Oslo, Eilert Sundt byste - no-nb digifoto 20151113 00209 NB MIT FNR 12830B (cropped).jpg|thumb|Byste utført av [[Mathias Skeibrok]], på [[Olaf Ryes plass]], Oslo]]
Eilert Sundt var trygt forankret i embetsmannskulturen. Han betraktet samfunnet ut fra en harmonimodell, der forsoning mellom klassene var det høyeste mål. Han så det som sin misjon «at utbrede lys og stifte fred i samfunnet». Opplysning og kommunikasjon mellom stendene skulle dels skape forståelse for allmuens kår blant de bedrestilte, dels skjerpe allmuens sans for lov og rett og god moral. Sundt stiftet bl.a. [[Oslo Arbeidersamfunn]]. For øvrig deltok han i liten grad i den politiske debatten, og kom med få konkrete forslag til reformer. Selv fikk han verken [[ur]] eller [[stemmerett]] før han som eldre mann ble sogneprest på [[Eidsvoll]].<ref>{{Kilde bok|tittel=«Kunstens kår» : Frisprog – mer enn ord|etternavn=Brodersen|fornavn=Karl|år=2003|side=111}}</ref>

I «[[Norsk Folkeblad]]» ble han fremstilt som radikal, en «udpræget Fremskridtsmand», en fremstilling som kan ha vært motivert av anklager om at Sundt var det motsatt av fremskrittsmann. I Stortinget 1866 fikk Sundt såvel [[Johan Sverdrup|Sverdrup]] som bøndene mot seg, og han mistet sin årlige bevilgning i 1869. [[Marcus Monrad]], Sundts venn fra ungdommen, mente at Sundt ikke var politisk interessert, at Sundts arbeid lå utenfor den politiske sfære. Sundt var en ivrig [[Skandinavisme|skandinavist]] og tok blant annet initativ til å samle inn dialektprøver. Han ble en forgrunnsfigur i patriotkretsen på 1840-tallet.<ref name="Seip">[[Anne-Lise Seip|Seip, Anne-Lise]] (1983): ''Eilert Sundt. Fire studier''. Oslo: Universitetsforlaget.</ref>