Redigerer Eierseksjon (avsnitt)

== Vilkår for seksjonering ==
Det er ikke enhver eiendom som kan seksjoneres på en hvilken som helst måte – loven har vilkår som knytter seg til ''eiendommen'', til ''bruksenheten'' (leiligheten eller lokalet) og til ''seksjoneringen''. For det første kan seksjoneringen bare omfatte en eiendom (matrikkelenhet), men det kan være en [[anleggseiendom]]. For det annet kan bruksenheten bare ha en ''hoveddel'' og dessuten en eller flere ''tilleggsdeler''. Hoveddelen skal være sammenhengende, ha en hensiktsmessig avgrensning og egen inngang. For boligseksjoner kreves i tillegg at hoveddelen har kjøkken, bad og WC og de to siste må være i et eget rom. Bruksenheten kan også ha tilleggsdeler, f.eks. en [[bod]] eller [[garasje]] eller et uteareal (f.eks. [[hage]]n i et rekkehus). Eiendommen må seksjoneres fullstendig, dvs. at alle bruksenheter må gjøres til egne seksjoner. Man kan f.eks. ikke lage to næringsseksjoner og la seks boliger være useksjonerte. Unntak gjelder hvis alle boligene eller alle lokalene samles i en seksjon (samleseksjon).  Det er enkelte andre vilkår som det ikke redegjøres detaljert for her.

Ved seksjoneringen skal det fastsettes en ''sameiebrøk'' som viser hvor stor andel sameieren eier. Den vil ofte bli basert på [[Arealberegning_av_bygninger#Definisjoner|areal]] eller verdi, men loven har ingen regler om fastsettelsen. Sameiebrøken er grunnlaget for fordeling av ''felleskostnader'' og i sameier med lokaler er den også bestemmende for stemmeretten, mens i rene boligsameier er det en stemme pr. seksjon enten den er stor eller liten. Ved seksjoneringen skal det også settes et ''formål'' for hver seksjon – om den skal brukes som bolig eller til næring. Vi taler derfor om boligseksjoner og næringsseksjoner. Det fastsatte formål kan bare endres med totredjedels flertall på sameiermøtet.