Redigerer Eidsberg kirke (avsnitt)

== Inventar ==
I taket på våpenhuset henger det en domsengel, fra før-reformatorisk tid, i tre. Engelen bærer basun og tavle med slik innskrift. «Staar op i død oc komer for dom»

Veien opp i selve tårnet og til klokkene går gjennom en steintrapp i tårnmuren. Klokketårnet inneholder i dag 3 klokker. Klokken som står i våpenhuset ble i 1978 erstattet av Tønsberg-verksted O. Olsen og er den største klokken i tårnet. På denne klokken står: «Land, land, land, hør Herrens ord.» Den mellomstore klokken, som i tillegg er den eldste, står det: «H. Iver Seffersøn soneprest thil Esberch och Thore Seffersøn ann 1625». Den siste og minste klokken stammer fra samme verksted som den største, og ble laget i 1863. Den bærer inskripsjonen: «Jeg ringer støvet i graven favn. Gud favne sjelen i Jesu navn».

Inne i hovedkirken finner man flere severdigheter. Alt av inventar inne skriver seg fra etter reformasjonen, alt utenom døpefonten. Døpefonten er fra rundt 1250 og laget i et Oslo-verksted. Den bærer omfattende dekor, som bla. har gitt inspirasjon til lokale folkedrakter. I bunnen av døpenfonten finner man et hull hvor vannet rant ut og ned i jordgulvet etter dåpen i tidligere tider. I dag ligger det et messingfat fra begynnelsen av 1600-tallet i døpefonten. Over døpenfonten har det fram til 1712 stått et dåpshus, da man flyttet dåpefonten fra nederst til øverst i kirke ble det laget et nytt dåpshus som i dag står på Borgarsyssel museum.

Utenom døpefonten er det alteret som er eldst, og skriver seg fra ca. 1600. Den enkel i sin utforming med listeornamentikk fra renessansen. Det man finner over alteret derimot er langt mer spektakulært. Altertavlen, som ble skjenket av Pastor Hans Bertelsen Mulen, som var prest i Eidsberg, og Jens Nielsen Biering, kom til i 1651. Altertavlen ble laget av [[Christopher Ridder]] ved en av de mest anerkjente billedhuggeriene på den tida. Stilen for tavlen er renessansen, men detaljene skriver seg fra bruskbarokken. Nederst på tavlen ser man korsfestelsen med Moses og Aron på hver side. Over dette kan vi se oppstandelsen, før man på topp avslutter man med himmelfarten. Flere av apostlene kan sees på sidene av tavlen i tillegg til Salvator Mundi (Kristus) på toppen som verdens frelser.

Prekestolen i kirken stammer fra 1661 og er også laget av Christopher Ridder. I himlingen henger det en due som symboliserer Den hellige ånd som hviler over presten. Ellers på himlingen kan man se kvinneskikkelser som viser til dydene: Kjærlighet, ydmykhet, håp, tro, utholdenhet og fromhet. De fire evangelistene og Salvator Mundi og finner man foran på selve stolen. Under stolen henger det en drueklase som viser til at prestens forkynnelse skal bære frukt.

Et epitafium (minnetavle) over Hans Bertelsen Mule og familie fra 1658 henger over døren til barnesakristiet. Epitafet stammer fra 1658 og bærer påskriften: «Salig ere de døde som døe i Herren. Ja ånden siger at de hvile aff deris arbeide. Apoc. 14 Jesu Guds søns blod, gjør os rene aff alle synder. 1. Joh.1.». Under står det i tillegg en latinsk inskripsjon som er delvis visket ut.
[[Fil:Eidsbergkirkefraveien.jpg |thumb|300px|Eidsberg kirke fra [[fylkesvei 124]]. {{byline|Hans Rasmus Glomsrud}}]]
Koret har to glassmaleriet som er inndelt i to felt med en av evangelistene i hvert av dem.  Disse glassmaleriene stammer fra ombyggingen av kirken i likhet med de andre glassmaleriene i kirken og sakristiene. I disse glassmaleriene finner vi symboler som alfa og omega, lammet og davidsstjernen.

Fra 1520 finnes det en alterkalk i sølv (omarbeidet i 1661), og fra 1856 alterkalk og disk i sølv. Det finnes to dåpsfat, det  største antageligvis fra begynnelsen av 1600-tallet, mens man i 1703 skaffet seg det minste. Fra første halvdel av 1200-tallet finner man fragmenter fra et emaljert og forgylt (i kobber) relikvieskrin. Fragmentene er, sammen med deler fra Tønsberg og Valdres, en del av det relikvieskrin ved Universitetets Oldsaksamling. Nederst i kirken står figurer av Adam og Eva. Figurene stod opprinnelig ved oppgangen til den fornyede prekestolen, men etter ca. 100 år borte fra kirken står de i dag nederst.

De to lysestakene for kirkelys og den sjuarmede lysestaken i sølvplett tilhører nygotikken. Da kirken ble ombygd kom alterringen, benkene, flere av stolene og galleriet vi ser i dag. Arkitekt [[Ole Stein]] tegnet kirkestolene fra 1932. Arkitekt [[Karl Høie]] forærte kirken tre store, to små lysekroner og fire lampetter i messing, i tillegg til å gi hovedkirken elektrisk oppvarming og flomlys (1946){{tr}}. Julius Johansen Skaltorp ga i 1935 elektrisk varme til koret. I 1935 ble også en messingkanne til dåpsvannet gitt kirken fra Eidsberg Kvindeforening.

I de senere år har det blant annet kommet lysglobe (1999) og et godt høyttaleranlegg med teleslynge.