Redigerer Egil Holmboe (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Holmboe ble i [[landssvikoppgjøret]] siktet for sin stilling som byråsjef, for [[angiver]]i og for å ha kjøpt et [[flygel]] og møbler fra [[jødebo]]. Han ble idømt seks års [[Straffarbeid|tvangsarbeid]], tap av statsborgerlige rettigheter i ti år, og for alltid fradømt sin stilling i utenrikstjenesten, men frikjent for å ha angitt islendingen Leifur Müller<ref>[https://www.visindavefur.is/svar.php?id=27245 Skúli Sæland: ''Hvað getur þú sagt mér um Leif Müller?'' 8. oktober 2008]</ref> til [[Gestapo]]. I september 1948 ble Holmboe løslatt på prøve etter å ha sonet halve dommen. En islandsk venninne av ham forespurte om Holmboes resterende straff kunne sones som landsforvisning, alternativt om han kunne [[benådning|benådes]] hvis han forlot Norge. I 1949 flyttet han derfor til Island, og giftet seg med denne kvinnen. Frem til pensjonsalder var han [[kontorist]] på den amerikanske [[militærbase]]n på [[Keflavík internasjonale lufthavn]], den eneste arbeidsplassen på Island som stod åpen for en mann med hans bakgrunn. I 1955 fikk han islandsk statsborgerskap og måtte da også ta et islandsk navn. Han tok navnet Egill Falkason. Da [[Thorkild Hansen]] utga sin bok ''Prosessen mot Hamsun'' i 1978, skrev Hansen at ingen lenger var i live av dem som var til stede under Hamsuns møte med Hitler i 1943; men [[Sverre Hartmann]] kom på sporet av ham på Island, og Holmboe lot seg dybdeintervjue av Hartmann og ''[[Aftenposten]]s'' journalist [[Erik Egeland]] i sitt staselige hjem i Reykjavik. Det fremkom da at hans rolle i organiseringen av Hamsuns møte med Hitler hadde vært langt mer avgjørende enn tidligere antatt.<ref>[https://timarit.is/page/5428376#page/n113/mode/2up Ásgeir Guðmundsson: «Egil Holmboe», ''Ritmennt'' 1. januar 2001, s. 111]</ref>

Hans andre kone var islandske Sheila Matthiasdottir,<ref>[https://sveaas.net/getperson.php?personID=I30710&tree=tree1 Hans islandske kone Sheila]</ref> datter av museumsdirektøren Matthias Þórðarson.