Redigerer Eforos (avsnitt)

=== Universalhistorie ===
Frukten av hans arbeid var en universell historieverk på 29 bøker (bokruller). Hele verket, redigert av hans sønn Demofilos, som selv skrev bok 30 (som dekket årene 356-340 f.Kr.), inneholdt et sammendrag av [[de hellige krigene]] (fire kriger, fra 595 f.Kr. og til 338 f.Kr.) mellom medlemmene av stammeforbundet [[Amfiktyoni]]. Det var også andre fortellinger fra tiden til [[herakleidene]] og fram til erobringen av Perintos (dagens [[Marmara Ereğlisi]]) i 340 f.Kr. av den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konge [[Filip II av Makedonia|Filip II]], noe som dekket et tidsforløp på mer enn 700 år.<ref>Diodorus Siculus, xvi, 76</ref> I henhold til historikeren [[Polybios]] var Eforos den første som forsøkte å skrive en [[universalhistorie]].<ref>Polybios, v, 33.2</ref> I den forstand overså Polybios både [[Herodot]]os, [[Thukydid]]es eller en annen historiker i krediteringen av den første innenfor dette feltet.<ref>Vattuone, Riccardo: [http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 «Looking for the Invisible»] {{Wayback|url=http://chs.harvard.edu/CHS/article/display/5839 |date=20150814143138 }}, Harvard</ref>

For av de 29 nevnte bøkene skrev Eforos et støtteord (eller forord), ''prooimion''. Verket ble antagelig bare kalt for ''Historiai'', og fulgte en tematisk framfor en streng [[kronologi]]sk orden. [[Diodorus Siculus]] er den som skal krediteres for at verket i utdrag er blitt bevart for ettertiden ved at han selv kopierte og skrev store deler for sine egne bøker. De utdragene av historieverket som Diodorus videreformidlet er den eneste sammenhengende fortellingen Hellas' historie for årene mellom 480 og 340 f.Kr.<ref>Meister, Klaus (1990): ''Die griechische Geschichtsschreibung'', Stuttgart, s. 85ff.</ref>

Det er klart at Eforos gjorde kritisk bruk av de kilder han hadde tilgjengelig, og at hans verk, meget lovprist og hyppig lest i [[antikken]], ble selv en autoritet som senere forfattere støttet seg tungt på, blant annet Diodorus Siculus og andre. [[Strabon]] har lagt stor vekt på hans geografiske undersøkelser,<ref>Strabon, viii</ref> og lovprist ham for å være den første som skilte [[historie]] fra [[geografi]]. Han ble berømmet for å trekke en skarp skillelinje mellom det [[Myte|mytiske]] og det [[Historie|historiske]].<ref>Strabon, ix</ref>  I sitt eget verk, ''Geografika'', siterer Strabon Eforos jevnlig og omfattende. Polybios, som har kreditert Eforos for kunnskap om krig til havs, men latterliggjør hans beskrivelse av [[slaget ved Mantineia (362 f.Kr.)|slaget ved Mantineia]] ([[362 f.Kr.]]) mellom [[Theben (Hellas)|Theben]] og dets allierte på den ene siden og [[Sparta]] på den andre siden, og påpeker at Eforos viste stor uvitenhet om krigføring til lands.<ref>Diodorus Siculus, xii, 25</ref>