Redigerer Edvard III av England (avsnitt)

== Hundreårskrigen ==
I 1339 angrep han Frankrike og gjorde krav på tronen.<ref name="Gyldendals" /> Edvards krav på den franske tronen ble bestridt av franske adelsmenn, som påberopte seg ''[[lex Salica]]'', som sier at kongelig arverett ikke kan gå gjennom kvinnelig ledd. De mente derfor at den rettmessige kongen av Frankrike var [[Filip VI av Frankrike|Filip VI]], arving av [[Karl av Valois]].

Edvard erklærte krig mot Filip VI i 1337, og utropte seg selv til konge av Frankrike 26. januar 1340. Konflikten som startet er kjent som [[hundreårskrigen]], og fortsatte som en serie kriger og felttog frem til 1450-årene. I 1346 slo Edvard franskmennene i [[slaget ved Crecy]], sammen med sin da seksten år gamle sønn Edward, den svarte prinsen. Den svarte prinsen hadde kommandoen over den seirende, engelske hæren i [[Slaget ved Poitiers (1356)|slaget ved Poitiers]] i 1356.

Den første fasen av hundreårskrigen endte i 1360 med [[Brétignytraktaten]]. Dette var høydepunktet for engelsk innflytelse i Frankrike, og traktaten brakte tre millioner gullmynter i løsepenger for den tilfangetatte [[Johan II av Frankrike]].{{tr}} Landområdet gikk tapt igjen i 1369 da krigen brøt ut på nytt.<ref name="Gyldendals" />

Krigslykken snudde senere, og gjennom flere generasjoner gikk besittelse tapt og ble vunnet tilbake. De engelske monarkene kalte seg ''konge av Frankrike'' helt fremt til opprettelsen av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]] i 1801. Edvard III kvadrerte sitt [[Våpen (heraldikk)|våpen]], tre gylne løver på rød bunn, med det gamle franske våpenet, gylne ''[[fleur de lys]]'' på blå bunn. Dette var en del av Englands våpen inntil [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] fjernet det.