Redigerer Eduard Dietl (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
{|
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J16636, Nordeuropa, Eduard Dietl, Albert Speer.jpg|thumb|left|150px|Generaloberst i ''Heeresgruppe Lappland'' Eduard Dietl (til venstre) i samtale med den tyske rustningsministeren [[Albert Speer]] på inspeksjonsrunde i Norden februar 1944. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Eduard Dietl deltok i [[Felttoget i Polen i 1939|Polenfelttoget i 1939]], hvor han hadde stillingen som [[generalmajor]] og regimentssjef.

Etter [[angrepet på Norge i 1940]] var han sentral i [[Slaget om Narvik|kampene ved Narvik,]] hvor han med 4&nbsp;500 mann (Gebirgsjägerregiment 139 og 2&nbsp;500 marinesoldater) måtte forsvare seg mot en mangedobbel [[de allierte (andre verdenskrig)|alliert]] styrke. For dette mottok han [[Jernkorsets ridderkors]] og ble forfremmet til [[generalløytnant]]. Dietl var en overbevist [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] og en av Hitlers mest ansette generaler og var den første som ble tildelt [[jernkorset|jernkorsets ridderkors med eikeløv]] (den 19. juli 1940), og han ble samtidig [[general]] for [[Wehrmacht]]s bergjegertropper.

Senere ble han stasjonert i [[Finland]] som øverstkommanderende for de tyske styrkene i Nord-Finland og på [[Murmanskfronten]]. Han var ansvarlig for [[operasjon Sølvrev]], som ble igangsatt en uke etter [[operasjon Barbarossa]] og som dekket det aller nordligste frontavsnittet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]].

I juni 1942 ble han forfremmet til [[generaloberst]]. Han var kjent som en ubyråkratisk og effektiv offiser som virket svært motiverende på sine soldater. Under tilbaketoget mot slutten av krigen gjennomførte han konsekvent ordren om å bruke [[den brente jords taktikk]].

Dietl ble innkalt til en samtale i [[Obersalzberg]], men på veien dit styrtet flyet hans, den 23. juni 1944. Hans død ble av politiske grunner hemmeligholdt.

Han ble posthumt tildelt Jernkorsets ridderkors med eikeløv og sverd den 1. juli 1944, og [[gebirgsjäger|bergjegerbrigade]] 139 fikk tilnavnet ''Generaloberst Dietl''. Noen år etter krigens slutt ble den tyske hærens kaserne i [[Füssen]] oppkalt etter Dietl. Etter en opphetet debatt måtte kasernen igjen skifte navn i 1995.
|}