Redigerer Edmond H. Fischer (avsnitt)

===Forskning===
Etter å ha fullført doktorgraden dro Fischer til USA i 1950 for postdoktoral forskning. Han skulle ta en stilling i [[Caltech]], men han ble også uventet tilbudt en stilling ved [[University of Washington]] i [[Seattle]]. Seattle minnet Fischer og kona om Sveits, så de valgte å bosette seg der.

Seks måneder etter at han kom til Seattle, begynte Fischer å samarbeide med [[Edwin G. Krebs]]. De jobbet med [[glykogenfosforylase]]- Krebs og Fischer definerte en rekke reaksjoner som førte til aktivering/inaktivering av dette enzymet som blr utløst av hormoner og [[kalsium]], og under dette arbeidet oppdaget de reversibel proteinfosforylering.

Forklart ganske enkelt fungerer reversibel proteinfosforylering slik: En [[proteinkinase]] flytter en [[fosfat]]gruppe fra [[adenosintrifosfat]] (ATP) til et [[protein]]. Proteinets form og funksjon er da endret slik at det kan delta i å omdanne glykogen til glukose som brukes til drivstoff for muskelsammentrekninger. Når proteinet har fullført sin rolle, fjerner et annet proteinfosfatase fosfatet, og proteinet går tilbake til sin opprinnelige tilstand. Denne syklusen finner sted for å kontrollere et enormt antall metaboliske prosesser..<ref>{{Citation
|pmid = 5332191
|last = Fischer
|first = E H
|last2 = Krebs
|first2 = E G
|year = 1966
|title = Relationship of structure to function of muscle phosphorylase.
|volume=25
|issue=5
|periodical = Fed. Proc.
|pages = 1511–20
}}</ref><ref>{{Citation
|pmid = 14284112
|last = KREBS
|first = E G
|last2 = FISCHER
|first2 = E H
|publication-date = 1964
|year = 1964
|title = Phosphorylase and related enzymes of Glycogen Metabolism
|volume = 22
|periodical=Vitam. Horm.
|pages = 399–410
|doi = 10.1016/S0083-6729(08)60345-3
|series = Vitamins & Hormones
|isbn = 9780127098227
}}</ref>

For oppdagelsen av reversibel proteinfosforylering ble Fischer og Krebs tildelt [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1992.

Gjennom sin karriere fortsatte Fischers forskning å se på rollen reversibel proteinfosforylering spilte i en rekke cellulære prosesser.