Redigerer Edith av Wessex (avsnitt)

=== Dronning ===
[[Fil:Edward the Confessor Ee.3.59 fol.11v (part2).jpg|thumb|Kroningen av Edith. Illustrasjon fra 1200-tallet.]]
Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da sistnevnte kom tilbake til England etter sitt eksil i [[Normandie]]. Godwin støttet opprinnelig den [[Danmark|danske]] kongen [[Hardeknut]], men da denne døde i [[1042]] vurderte han å gi sin støtte til den [[Norge|norske]] kongen [[Magnus den gode]], et krav som også ble støttet av [[Emma av Normandie]], mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard. Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.

Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i [[sølibat]], eller for at han nektet å ha noe med Edith gjøre grunnet antipati for hennes familie. Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge. Moderne historikere har avvist teorien om sølibat, og i henhold til Edvards biograf, Frank Barlow, «teorien at Edvards barnløshet hadde sin årsak i bevist fravær fra seksuelle forhold mangler autoritet, troverdighet, og diagnostisk verdi.»<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', Yale University Press: London, s. 82.</ref>

Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i [[1051]]. Edith ble sendt til et nonnekloster, antagelig ettersom hun var barnløs og Edvard håpet å bli skilt fra henne.<ref name="ODNB"/><ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 133–138</ref> Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven [[Thamsen]] til [[London]] og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i [[Wessex]]. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i [[1052]] og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl døde i [[1053]]. I senere år ble hun en av Edvards innerste gruppe av rådgivere.<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', s. 167.</ref> I ''Vita Edwardi'', i henhold til Barlow, «skjønt hun er alltid plassert beskjedent bak tronen, har ikke forfatteren minimalisert hennes makt eller fullstendig skjult hennes vilje. Når som helst vi får et glimt av henne andre steder ser vi en fast bestemt kvinne, forstyrrende, hard, antagelig med dårlig humør.»<ref> Barlow, Frank (1997): ''Edward the Confessor'', s. 189-190.</ref>

Som kongens hustru var hun ansvarlig for hans kongelige representasjon. Hun bestilte arbeider for hans personlige pryd og ornament, og hadde minst en gullsmed blant sine tjenere. Da han døde viste ''[[Domesday Book]]'' at hun var den rikeste kvinnen i England, og med den fjerde rikeste enkeltpersonen etter kongen, erkebiskop [[Stigand av Canterbury]], og hennes bror Harald som etterfulgte den barnløse Edvard som konge. Hun holdt eiendommer som var verdsatt til mellom 1570 og 2000 pund i året.<ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 126–128</ref>

Av sin brødre sto Edith nær Tostig, og i 1055 sikret hun og Harald hans utnevnelse som [[jarl av Northumbria]]. Hans styre var upopulært, og i 1064 ble Edith anklaget i hoffet for å ha stått bak mordet på Gospatrick, en adelsmann fra Northumbria, i Tostigs interesse. I 1065 var Tostig antagelig på jakt sammen med kong Edvard da folket i Northumbria gjorde opprør mot ham og de valgte [[Morcar av Northumbria|Morcar]] som jarl. Han var i tillegg Tostigs svoger. Tostig anklaget sin bror Harald for å ha konspirert med opprørerne, en anklage Harald renset fra med en offentlig ed. Edvard krevde at opprørerne ble slått ned, men til hans og Ediths raseri, nektet Harald og de engelske stormennene å gjennomføre ordren. Morcar ble bekreftet som jarl og Tostig ble tvunget i eksil.<ref name="ODNB"/><ref> Aird, William M. (2004): [http://www.oxforddnb.com/index/27/101027571/ «Tostig»] {{Wayback|url=http://www.oxforddnb.com/index/27/101027571/ |date=20121102204240 }}, ''Oxford Online Dictionary of National Biography''.<small>Betalingsmur</small></ref><ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 135</ref>

I 1057 ønsket Edvard og Edith velkommen til hoffet [[Edvard den landflyktige]] fra Ungarn, den overlevende barnebarnet til kong [[Æthelred II av England|Æthelred]] og sønn av kong [[Edmund Jernside]]. Han kom sammen med sin hustru Agatha, datteren [[Margaret av Skottland|Margaret]] og [[Edgar Ætheling]]. Edith adopterte Edgar som sin sønn og plasserte Margaret ved Wilton for å få den samme utdannelsen som hun selv hadde mottatt. Hun underviste også selv Margaret om mange ting, blant annet det å være dronning, noe hun tok til seg da hun ble gift med [[Malcolm III av Skottland|Malcolm]], konge av Skottland.<ref> Abernethy, Susan (5. juni 2012): [https://thefreelancehistorywriter.com/2012/06/05/edith-of-wessex-queen-of-england/ «Edith of Wessex, Queen of England»], ''The Freelance History Writer''</ref>