Redigerer Dysleksi (avsnitt)

=== Nevrologiske funn ===
En sentral, tidlig forsker på dysleksi var [[Samuel Orton|Samuel T. Orton]], en [[nevrolog]] som hovedsakelig arbeidet med slagrammede. I [[1925]] møtte Orton en gutt som ikke kunne lese, og som viste symptomer lignende slagrammede som hadde mistet evnen til å lese. Orton begynte å studere lesevansker og fastslo at dysleksi var et syndrom uten tilkobling til hjerneskade som gjorde det vanskelig å lære å lese. Orton kalte tilstanden ''strefosymboli'' (som betyr «forvridde tegn») for å beskrive sin teori om at individer med dysleksi hadde vansker med å forbinde den visuelle formen av ord med deres den talte versjonen.<ref>{{cite journal | first = ST | last = Orton|  year = 1925|  title =  'Word-blindness' in school children. | journal = Archives of Neurology and Psychiatry | volume = 14 | pages = 285–516 }}</ref> Orton observerte at den manglende evnen til lese med dysleksi ikke så ut til å komme direkte fra manglende synsevne.<ref>{{cite journal | first = MK | last = Henry | title = Structured, sequential, multisensory teaching: The Perlow legacy | journal = Annals of Dyslexia | year = 1998}}</ref> Han mente at tilstanden ble forårsaket av mangel på å etablere sideforskjell i hjernen som gir høyrehendthet ved at venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og ben utvikles for det, mens høyre hjernehalvdel ble bedre utviklet for tale og ordbehandling.<ref name=Orton1928>{{cite journal| author = Orton, S.T.| year = 1928| title = Specific reading disability—strephosymbolia| journal = Journal of the American Medical Association| volume = 90| issue = 14| pages = 1095-1099}}</ref> Han så også at uvanlig mange av barna han jobbet med var venstre- eller tvehendte, men dette funnet har vært vanskelig å gjenskape.<ref>{{cite journal | first = N | last = Geschwind |  year = 1982 |  title =  Biological associations of left-handedness | journal = Annals of Dyslexia | volume = 33 | pages = 29-40}}</ref> Ortons hypotese om hjernehalvdelenes spesialisering ble basert på undersøkelser av hjernepreparater på 1980- og 1990-tallet som fastslo at et område i venstre temporallapp som har et hjerneområde tilknyttet bearbeiding av språk, er fysisk større enn samme område på høyre side i hjernene til ikke-dyslektiske forsøkspersoner, mens de samme områdene hos dyslektiske forsøkspersoner er like store, eventuelt at den høyre er noe større.<ref name=Galaburda1994>{{cite journal| author = Galaburda, A.M. | coauthors = Menard, M.T.; Rosen, G.D. | year = 1994 | date = 1994-08-16 | title = Evidence for Aberrant Auditory Anatomy in Developmental Dyslexia | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 91 | issue = 17| pages = 8010-8013| issn = | doi = 10.1073/pnas.91.17.8013 | url = http://www.pnas.org/cgi/content/abstract/91/17/8010 | accessdate = 2007-06-17
 }}</ref>
  
Studier basert på [[fMRI]]-undersøkelser av barn og unge voksne som ble offentliggjort i 2003 støtter opp under resultatet i de tidligere studiene, og viste at økning i alder og leseferdigheter medfølger undertrykkelse av aktivitet i høyre hjernehalvdel.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.sciencedaily.com/releases/2003/05/030519083450.htm
 |tittel = Was Orton Right? New Study Examines How The Brain Works In Reading; Offers Key To Better Understanding Dyslexia
 |besøksdato = 2007-06-17
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 19. mai 2003
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Science Daily
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref name=Turkeltaub2003>{{cite journal| author = Turkeltaub, P.E.| coauthors = Gareau, L.; Flowers, D.L.; Zeffiro, T.A.; Eden, G.F.| year = 2003| title = Development of neural mechanisms for reading| journal = Nature Neuroscience| volume = 6| issue = 7| pages = 767-773| issn = | doi = | url = http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| accessdate = 2007-06-17| url-status = dead| archiveurl = https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| archivedate = 2004-09-22| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2007-06-17| arkivurl = https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf| arkivdato = 2004-09-22| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-20 |arkiv-dato=2004-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040922101920/http://www.owlnet.rice.edu/~dburgund/480-580_04/papers/turkeltaub_1.pdf |url-status=yes }}</ref>

Under påvirkning av det kinestetiske arbeidet til [[Helen Keller]] og Grace Fernald og på jakt etter en måte å lære lesing ved bruk av både høyre og venstre hjernefunksjoner<ref>{{cite journal | first = Samuel | last = Orton | title =  Word Blindness in School Children | year = 1966 | url = https://archive.org/details/wordblindnessins00orto | journal = Archives or Neurology and Psychiatry 14:285-516}}</ref> startet Orton et samarbeid med psykolog og lærer Anna Gillingham for å utvikle et utdanningsmessig inngrep som var fanebærer for bruken av samtidig bruk av flere sanser for læring, [[Orton-Gillingham]]-metoden. Den er fortsatt mye brukt for å forbedre leseinstruksjoner og er grunnlaget til mange dysleksibehandlingsprogrammer.<ref>{{cite journal | first = Jennifer | last = Goeke | title =  Orton-Gillingham and Orton-Gillingham-based reading instruction: a review of the literature | journal = Journal of Special Education  | year = 2006}}</ref>

På [[1970-tallet]] kom det fram en ny [[hypotese]], delvis basert på Ortons teorier, om at dysleksi stammer fra en feil i [[fonologi]]sk prosessering eller vansker med å gjenkjenne at muntlige ord består av diskrete [[fonem]]er. (For eksempel består ordet APE av lydene [a], [p] og [e]). Personer med dysleksi skal derfor ha vansker med å forbinde disse lydene med bokstaver. Nøkkelstudier av [[fonologisk forstyrrelse]]-hypotesen inkluderer funnet at den tydeligste måten å forutse leseevne på barn i skolealder er fonetisk bevisstgjørelse,<ref>{{cite journal | first = L | last = Bradley | coauthors = Bryant, PE | year = 1983 |  title = Categorizing sounds and learning to read: A Causal connection. | journal = Nature | volume = 30| issue = 2 | pages = 419-421 }}</ref> og at fonetisk bevisstgjørelse kan forbedre avkodingsevnen hos barn med lesevansker.<ref>{{cite journal | first = A | last = Alexander | coauthors = Anderson, H,  Heilman, P,  Voeller, K, Torgesen, J | year = 1991 |  title =  Phonological awareness training and the remediation of analytic decoding deficits in a group of severe dyslexics | url = https://archive.org/details/sim_annals-of-dyslexia_1991_41/page/193 | journal = Annals of Dyslexia | volume = 41 | pages = 193-206 }}</ref>

Anvendelse av bildeteknikker som [[CT]] og [[MR]] for å studere hjernens struktur og funksjon framhevet forskningen på 1980- og 1990-tallet. Nåværende modeller av forholdet mellom hjernen og dysleksi fokuserer hovedsakelig på en form for mangelfull eller forsinket hjerneutvikling.