Redigerer Dyrehodestolpene i Osebergfunnet (avsnitt)

===Utgraving, konservering og utstilling=== 
[[Fil:CfO0048 Dyrehodestolper Løvehodet Hundehodet etc. i gravkammerets SØ-del. Utgravningen Oseberg 24.08.1904 Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|Treverket i [[Oseberghaugen]] var godt bevart etter {{formatnum:1100}} år i [[blåleire]], men gravgodset var hardt skadd under tunge masser og etter en tidligere åpning, kanskje plyndring.<ref name="Sem og Slagen"/> Bildet fra august 1904 viser «Løvehodet» og «Hundehodet» i «floken» i gravkammeret ombord i det hauglagte vikingskipet. Nederst på hver av stolpene er det stukket inn åre- eller spadeforma skaft. De er forbundet med et tau med rangle og krok av jern. Tauet går gjennom munnen på «Løvehodet» midt i bildet. Til venstre ligger deler av vevnaden i funnet.<ref name="Osebergfundet 1 42">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403011 | side = 42 og 43}}</ref>{{byline|Kulturhistorisk museum}}]]

Den [[arkeologi]]ske utgravinga av Osebergfunnet var vanskelig. Treverket i haugen var godt bevart etter over {{formatnum:1100}} år i søkkvåt [[blåleire]] uten lufttilgang, men gjenstandene var hardt skadd under tunge masser av [[torv]] og stein og en leirgrunn som kan ha forskjøvet seg.<ref name="Sem og Slagen"/> Materialet var også ødelagt av noen som ikke lenge etter begravelsen har kommet seg inn i det teltforma gravrommet i båten. Derfra har de dratt ut de døde kvinnekroppene, skrin og andre personlige ting, kanskje som del av en ukjent gravskikk, kanskje som røvere på jakt etter smykker og verdisaker.<ref name="Oseberghaugen"/><ref name="Sem og Slagen">{{Kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_1/osebergfunnet.html |tittel=Om Osebergfunnet i ''Sem og Slagen - en bygdebok. 2. bind: Kulturhistorie - første del'' (utgitt 1959) |besøksdato=2019-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070320183350/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_1/osebergfunnet.html |arkivdato=2007-03-20 |url-status=død }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Benedictow, Ole Jørgen (1941-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norgeshistorie før 1850: lærebok | isbn = 8203325998 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016033008049 | side = 73}}</ref>

[[Fil:Cf34536 626-C55000 172 Dyrehodestolpen Løvehodet fra Oseberg. Konservator Maria Jensen(photo Mårten Teigen, Kunsthistorisk Museum UiO, Oslo, Norway CC BY-SA 4.0) cropped.jpg|thumb|En [[konservator]] ved Kulturhistorisk Museum arbeider med [[restaurering]] av «Løvehodet» før 3D-skanning.{{byline|Mårten Teigen, Kulturhistorisk Museum 2014}}]] 
Etterarbeidet med systematisering og beskrivelser, og ikke minst [[restaurering]] og [[konservering]] av alle gjenstander og etterlevninger, ble svært omfattende. De første bevaringsmetodene med [[alun]] gjorde skade på flere av trearbeidene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sjøvold, Thorleif (1914-2001) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Vikingskipene i Oslo | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807539 | side = 14}}</ref> Prepareringa jevna ut utskjæringene og viska bort detaljer,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403011 | side = 106 og 107 }}</ref><ref name="Det lange badet"/> og skipa og mange av gjenstandene er blitt «sprø som knekkebrød».<ref>[https://www.nrk.no/kultur/--vikingskipene-spro-som-knekkebrod-1.527699 NRK.no 2002: ''- Vikingskipene sprø som knekkebrød'']</ref> Det er håp om å finne måter å redde restene av de feilbehandla praktstykkene på, sjøl om det er umulig å gjenopprette farger og strukturer  slik de var da materialet ble gravd ut.<ref>[https://www.aftenposten.no/osloby/i/WL5pVL/Oseberg-skatter-kan-bli-reddet-av-nanoteknologi ''Aftenposten'' 20. oktober 2018: ''Oseberg-skatter kan bli reddet av nanoteknologi'']</ref><ref name="Saving Oseberg">[https://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/saving-oseberg/index.html Kulturhistorisk museum om konserveringsmetoder for å bevare Osebergfunnet]</ref>

I 1957 ble stolpene flytta fra «Oseberg-salen» i [[Historisk Museum]] på Tullinløkka i Oslo, der de hadde blitt holdt våte i påvente av bedre konserveringsmåter,<ref name="Det lange badet"/> til den da nybygde «Osebergfløyen» av Vikingskipshuset. Fire av stolpene er utstilt i glassmonter der. Bruddstykkene etter den femte stolpen blir oppbevart i magasinet på museet. Shetelig omtaler denne som «det vakreste, finest utskårne dyrehode», men hodet var knust og stokken ødelagt.<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Osebergfundet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120403011 | side = }}</ref> «Barokkmesteren» ble ødelagt da tanken den ble oppbevart i, sprang lekk under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], og restene blir brukt til å forske på konserveringsmetoder.<ref name="Det lange badet"/> Det ble for øvrig tidlig skåret ut kopier av mange av gjenstandene fra funnet.