Redigerer Dypbergart (avsnitt)

==Liste over dypbergarter==
[[fil:QAPFdiagramNO3.jpg|thumb|400px|Norsk [[QAPF-diagram]] som viser dypbergartene med svart skrift (små bokstaver).]]

Plutoniske steiner utgjør 7 % av jordens nåværende landoverflate.<ref name="Wilkinson2008">{{cite journal | title=Global geologic maps are tectonic speedometers—Rates of rock cycling from area-age frequencies | first1=Bruce H. | last1=Wilkinson | first2=Brandon J. | last2=McElroy | first3=Stephen E. | last3=Kesler | first4=Shanan E. | last4=Peters | first5=Edward D. | last5=Rothman | journal=Geological Society of America Bulletin | year=2008 | volume=121 | issue=5–6 | pages=760–779 | doi=10.1130/B26457.1}}</ref> Intruksjoner varierer mye, fra å være på størrelse med fjellkjeder bestående av natolitt til tynne [[Brudd (geologi)|brudd]] av [[Aplitt|aplit]] eller [[pegmatitt]].

De vanligste dypbergartene, med tillegg av viktige typer i Norge, er:

* [[Granitt]] - som på overflaten størkner som ryolitt
**[[Ekeritt]] - som er alkalifeltspat-rik granitt
**[[Iddefjordsgranitt]] - som er en grå-rød, dioritt-rik granitt
**[[Drammensgranitt]] - som er rød, hematittholdig granitt
**[[Grimstadgranitt]] - som er rød, biotittholdig granitt
**[[Charkonitt|Charnockitt]] - som er pyroksenholdig granitt
***[[Enderbitt]] - som er tonalitt-rik charnockitt
*** [[Farsunditt]] - som er monzogranitt-rik charnockitt
*** [[Oppdalitt]] - som er granodioritt-rik charnockitt
*** [[Mangeritt]] - som er monzonitt-rik charnockitt
*** [[Jotunitt]] - som er monzonitt- og diorittitt-rik charnockitt
* [[Tonalitt]] - som er en lys, granitt-liknende bergart der plagioklas utgjør mer enn 90% av feltspaten 
**[[Trondhjemitt]] - lys, biotittførende tonalitt
* [[Dioritt]] - som på overflaten størkner som andesitt
* [[Anortositt]] som inneholder mer enn 90 % plagioklas og kan føre [[ilmenitt]]
* [[Gabbro]] - som er en dypbergart dominert av plagioklasfeltspat og pyroksen, og på overflaten størkner som basalt
**[[Essexitt]] - som er en nefelinholdig gabbro
*** [[Oslo-essexitt]] - som er en nefelin-løs gabbro
** [[Hyperitt]] - som er augitt- og pyroksenholdig gabbro
** [[Evjitt]] - som er hornblendeholdig gabbro og kan føre [[nikkel]]
** [[Bojitt]] - som er augitt- og hornblendeholdig gabbro
* Noritt - som er en mørk, gabbroid dypbergart der nesten all pyroksenen er ortopyroksen
*[[Pegmatitt]] - som også kan være en gangbergart
* [[Monzonitt]] - som på overflaten størkner som latitt
** [[Mangeritt]] - som er pyroksenholdig monzonitt
* [[Larvikitt]] - som er monzonittisk til syenittisk, med augitt, amfibol og biotitt. Meget populær fasadestein.
* [[Syenitt]] - som på overflaten størkner som trakytt
**[[Grorudsyenitt]] - som er en rosa syenitt
**[[Nordmarkitt]] - rødlig alkalifeltspatsyenitt til syenitt som hovedsakelig består av mikroperthitt. Biotitt, hornblende, ægirin og arfvedsonitt er vanlige mørke mineraler
* [[Nefelinsyenitt]] som er nefelin-rik syenitt
** [[Foyaitt]] - som er en variant av nefelinsyenitt
** [[Lardalitt]] - som er en variant av nefelinsyenitt
* [[Foidolitt]] - som inneholder minst 60 % feltspatoider
**[[Urtitt]] - som er en variant av foidolitt
**[[Ijolitt]] - som er en variant av foidolitt
**[[Melteigitt]] - som er en variant av foidolitt
* [[Peridotitt]] - som er en mørk mantelbergart
* [[Dunitt]] - peridotitt med minst 90% olivin
* [[Serpentinitt]] - som er serpentinholdig dunitt

Granitt er svært vanlig i det [[svekonorvegiske grunnfjell]]skjoldet, ikke minst på [[Sørlandet]], på begge sider av [[Oslofjorden]] og i [[Sør-Varanger]]. Gabbro er svært vanlig både i havbunnen og flere steder i det norske skyvedekket, særlig i [[Jotunheimen]], spredt i [[Nordland]] og i [[Vest-Finnmark]]. Tonalitt finnes i [[Alpene]] og på sentrale [[Finnmarksvidda]] og i [[Tana]], mens varianten [[trondheimitt]] opptrer i [[Trondheimsfeltet]]. Anortositt opptrer ved [[Tromsø]], [[Bergen]], [[Jotunheimen]] og [[Rogaland anortosittprovins|Egersund]]. Nefelinsyenitt er meget vanlig i [[Alta]] og flere steder i [[Oslofeltet]].