Redigerer Dynnasteinen (avsnitt)

== Historie ==
Dynnasteinen er omtalt i [[1643]] i [[Monumenta Danica]] av den danske antikvaren [[Ole Worm]]. I [[1797]] og [[1810]] lot en prost ved navn Haslef utføre en tegning av steinen, og i [[1802]] ble den undersøkt av antikvar [[Martin Friedrich Arendt]]. Han var den første som ga en tilnærmet korrekt tolkning av runeinskriften. På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble gården Dynna malt av [[Peter Andreas Brandt]]. Bildet viser to store [[gravhaug]]er, og på toppen av den ene står Dynnasteinen med sin karakteristiske bøyde topp.

Antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] omtaler både gravhaugene og steinen i sitt verk «Norske Fornlevninger» fra [[1862]]&ndash;[[1866]]. Han forteller at steinen ble flyttet inn på tunet på [[1700-tallet]] der den ble brukt som [[saltstein]] for dyrene. Den må imidlertid ha blitt flyttet tilbake igjen før Brandt malte sitt bilde. Men steinen falt stadig over ende og ble til slutt kjøpt av en lege ved navn Augestad, som overlot den til [[Universitetets Oldsaksamling]] i [[1879]]. Steinen er i dag utstilt i middelaldersalen ved [[Historisk Museum]] i [[Oslo]]. En kopi av steinen ble utplassert på [[Halvdanshaugen på Tingelstad|Halvdanshaugen]] på [[Hadeland Folkemuseum]] på [[Tingelstad]] i [[1915]].

Den ene av [[gravhaug]]ene som Brandt malte er fremdeles intakt. Den ligger godt synlig på bakkekammen ovenfor [[riksvei 4]], og mange tror dette er haugen som Dynnasteinen sto på. Steinen sto imidlertid på den ''andre'' haugen på maleriet, og den er i dag nesten fullstendig utslettet. En liten rest er fortsatt synlig &ndash; som fundament for låvebrua på gården.