Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

===Mineralrikdommen i Dunderlandsdalen===
====Bergmesterens omtale====
Bergmesteren i Nordland bruker ikke mange ordene om jernmalmrikdommen i Dunderlandsdalen. Bergmester A.S. Backhe (1882&ndash;1885) skrev i 1882 at:<ref name="Berg1"/>

{{Sitat|alene ved Ranens (jernforekomster) har et svensk Bolag ladet udføre noget forberedende Arbeide (..) for at undersøge Kvaliteten af Jernmalmen paa Dypet. Dette Arbeide er ennu ikke afsluttet.|<ref name="Berg1"/>}}
[[Fil:20220624Nevernes Dunderlandsdalen.jpg|thumb|[[Dunderlandsdalen]] ved [[Nevernes]].{{byline|Foto: Kolbkorr|24. juni 2022}}]]
Senere fikk han konsul Persson fra [[Helsingborg]], «malmkungen av Nord-Norge», til å fatte interesse for malmressursene.<ref name="Jernverksarkivet"/> 

I 1883 skrev bergmesteren i sin årsberetning at forekomsten ikke var drivbar innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Han tilføyer at:<ref name="Berg1"/>

{{Sitat|skulle ikke den omstendighet at Sommorostros og de [[Algerie|algierske]] jernforekomster etter beretningene snart være uttømte gi håp om en fremtid for våre bedre forekomster ?|<ref name="Berg1"/><ref name="Bergmester1883"/> }}

I 1891 har malmfeltet blitt undersøkt av  37 mann i 491,3 dagsverk til en utgift av 1236,98 kroner. Anførselen viser til Alfred Hasselboms arbeide.<ref name="Hasselbom"/> J.E. Mortensen er bergmester frem til 1895, men nevner ikke malmfeltene.<ref name="Bergmester1896"/>

====Hasselboms beskrivelse====
Hasselbom hevder at ''«(...) and there would be no exaggeration in saying that Dunderland is likely to become a second [[Bilbao]]»''. Bilbao i det nordlige [[Spania]] var på denne tiden Europas største eksportør av jernmalm.<ref name="Berg2"/>

Thomas Edison trodde at feltene i Dunderland kunne forsyne Storbritannia med malm i 100 år. Direktør Åkermann mente at selskapet kunne «holde det gaaende et, ja kanske to hundrede år», ifølge historikeren Hilde Gunn Slottemo.<ref name="Slottemo"/><ref name="RB2021"/>

Malmfeltene har en enorm utbredelse, og Hasselbom deler dem inn i seks områder:<ref name="Berg2"/>

* '''Vesteraalid''': Består av fem malmsoner. Dette er den rikeste delen og ligger nært Ranelva og trasèen hvor jernbanen må ligge. Malmen kan brytes i [[dagbrudd]] uten tunneler.<ref name="Berg2"/>

*'''Bjørnhei''': Én malmsone.<ref name="Berg2"/>

*'''Urtvand''': Fire malmsoner, men malmen er fattigere enn i Vesteraalid.<ref name="Berg2"/>

* '''Lilleaasen''': Fem parallelle malmsoner i enormt omfang. Malmkvaliteten er svært god.<ref name="Berg3"/>

* '''Strandjord''': Fire malmsoner med både rik og fattig malm.<ref name="Berg3"/>

* '''Nord-Dunderland''': Feltet inneholder fire malmsoner med samme kvalitet som i Vesteraalid.<ref name="Berg3"/>
[[Fil:Hematite.jpg|thumb|[[Hematitt]] fra [[Michigan]].{{byline|Foto: DanielCD~commonswiki|13. mars 2005}}]]
Hasselbom fortalte at malmfeltenes horisont er 25&nbsp;000 meter lang og 40 meter bred, og dekker en overflate på en million m². Dette gir 200 millioner m² malm, eller &ndash; med en massetetthet på 4.2 &ndash; 840 metriske tonn.<ref name="Berg3"/>

Testarbeidene viste at mer enn halvparten av forekomsten inneholder mer enn 55% jern. Bare en fjerdedel av malmen tilsvarer denne beskrivelsen, men dalen kan gi 200 millioner tonn av ypperste («superior») kvaliter.<ref name="Berg3"/>

Dunderlandsdalmalmen består av en blanding av [[hematitt]] (Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>, også kalt jernglans), [[magnetitt]] (Fe<sub>3</sub>O<sub>4</sub>, også kalt magnetjernstein) og [[kvarts]]. Andre bergarter finnes i mindre mengder. Fosforprosenten overskrider ikke 0.15. Det lave fosforinnholdet gjør at malmen kan beskrives som Bessemermalm. Hematitten er lett reduserbar, og krever mindre brennstoff i ovnen enn vanlige magnetiske skandinaviske malmer. Jernprosenten varierer stort. Hasselbom benyttet standard svensk metode for å bestemme prosentvis innhold av råjern (''pig iron''), forsfor og [[svovel]]. <ref name="Berg3"/>

Karakteristiske deler av feltet er analysert av hr. Särnström som var professor i [[metallurgi]] ved Stockholms gruveskole. Malmsonene som ble antatt å ha mindre enn 50% jerninnhold, viste seg å bestå av enorme mengder av soner som inneholdt 55-60% jern. Og forholdet mellom hematitt og magnetitt er svært varierende.<ref name="Berg4"/><ref name="Hasselbom11"/><ref name="Hasselbom15"/>

{| class="sortable wikitable"
!
!Vesteraalid
!Vesteraalid
!Vesteraalid
!Bjørnhei
!Bjørnhei
!Nord-Dunderland
|-bgcolor=#FFE1E1
|
|'''Tunnel nr. 2'''
|'''Grøft nr. 2'''
|'''Grøft nr. 13'''
|'''Tunnel nr. 4'''
|'''Tunnel nr. 1'''
|'''Tunnel'''
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Hematitt'''
|75,41
|63,48
|85,33
|69,30
|85,12
|82,21
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Magnetitt'''
|3,21
|16,60
|2,52
|6,42
|2,96
|5,07
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''P<sub>2</sub>O<sub>3</sub>'''
|0,368
|0,263
|0,128
|0,275
|0,246
|0,121
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''S'''
|0,030
|0,030
|0,010
|0,030
|0,012
|0,010
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Jern'''
|55,11
|57,56
|61,55
|53,15
|61,71
|61,32
|-bgcolor=#FFE1E1
|'''Fosfor'''
|0,161
|0,015
|0,056
|0,120
|0,108
|0,053
|}

Hasselbom konkluderer med at det finnes store mengder (''great abudance'') med jernmalm som vil gi 55-70 % kvalitetsråjern (''high class pig iron''). Minst en fjerdedel av malmen vil gi mer enn 55% metallisk jern. ''«But even the ores of lower quality, which may not be worth while to ship to the United Kingdom or to the Continent, would prove to be very valuable, if we were decided upon to smelt them on the spot, using for fuel cokes, which would be carried to Mo [i Rana] at cheap rates, as return cargoes for the vessels carrying to [[Glasgow]] and to [[Middlesbrough]] the richer ores»''<ref name="Berg5"/><ref name="Hasselbom16"/>
[[Fil:Geneva Natural History Museum - magnetite.jpg|thumb|[[Magnetitt]] fra naturhistorisk musum i [[Geneve]].{{byline|Foto: Tila Monto|16. august 2005}} ]]
Hasselbom gir deretter økonomiske overslag over utgiftene til et eventuelt jernverk, samt overslag over lønnsomhet.<ref name="Berg6"/><ref name="Hasselbom34"/>

==== Vogts analyse ====
I 1894 kom [[Johan Herman Lie Vogt]] (1858&ndash;1932) med en ny analyse av Dunderlandsdalens mineraler. Hans konklusjon var mer nøktern enn Hasselboms rapport tilsa. Vogt mente at en utnyttelse av malmen verken var bedriftsøkonomisk eller statsøkonomisk lønnsom.<ref name="Berg9"/><ref name="Vogt"/>