Redigerer
Dukketeater
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Europa === [[Den katolske kirke]] tok tidlig i bruk dukketeater som [[pedagogikk|pedagogisk]] verktøy. En dukke av den unge [[jomfru Maria]], på [[fransk]] Marion, var en vanlig skikkelse i kirkespill i [[middelalderen]] og gav blant annet navn til begrepet marionett. Parallelt med kirkens dukkespill oppstod det en folkelig form på [[1500-tallet]] med utgangspunkt i [[commedia dell'arte]], lystige improvisasjonskomedier med faste rollefigurer. Ved de europeiske fyrstenes hoff ble det også spilt dukketeater, men i en mer forfinet versjon.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/970965c239eef31ca9b6bb4072e67dec?page=153&searchText=dukketeater%20sofokles%20%22Oslo%20Nye%22|tittel=Dukketeater|besøksdato=2018-09-22|forfattere=|dato=|språk=no|sider=141-|verk=Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon|forlag=Kunnskapsforlaget|sitat=}}</ref> I Frankrike ble det fra slutten av 1500-tallet av etablert faste dukketeaterscener, deriblant i [[Palais-Royal]] i Paris.<ref name=":1" /> [[Miguel de Cervantes]] skrev i storverket ''[[Don Quijote]]'' (del I utgitt i 1605, del II i 1615) om hovedpersonens møte med en dukketeatertrupp. Den [[italia|italienske]] [[Pulcinello]]-skikkelsen ble videreført i ''Punch''-figuren i [[England]], ''Polichinelle'' i [[Frankrike]], ''Hanswurst'' eller ''Kasper'' i [[Tyskland]], ''Petrusjka'' i [[Russland]], ''Mester Jackel'' i [[Danmark]] og ''Kasper'' i [[Sverige]].<ref name=":1" /> Slikt dukketeater kalles fremdeles ''kasperteater'' på [[svensk]]. Det henvendte seg opprinnelig til voksne, men ble siden særlig beregnet på [[barn]]. ==== Goethe ==== [[Johann Wolfgang von Goethe]] stiftet tidlig bekjentskap med dukketeateret. På julaften i 1753 fikk han og søsknene et dukketeater i gave av farmoren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8287ee80a1e34e90f04ca7471ddbff8b?page=21&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Diktning og sannhet|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Johann Wolfgang von Goethe|dato=1967|oversetter-fornavn=Ejlert|oversetter-etternavn=Bjercke|språk=no|side=17|verk=www.nb.no|forlag=Ernst G. Mortensens Forlag|sitat=}}</ref> Han lærte teaterstykket som var ment for denne scenen utenat, og oppførte det stadig med begeistring sammen med venner. Senere i livet ble barndommens dukketeater inspirasjon for dikteren Goethe, noe [[Georg Brandes]] omtalte i en bok om Goethe som ble utgitt i 1915; Brandes opplyste da at det samme dukketeateret kunne beskues i museet som var opprettet i Goethes hjem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0c9dc45db692f3208f839e7438f07199?page=123&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Wolfgang Goethe. Bind 2|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Georg Brandes|dato=1915|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Goethe selv skriver i ''Wilhelm Meisters Lehrjahre'' at hovedpersonen som barn hadde følgende ønske mens han lekte med dukketeateret:<blockquote>«å være blant de fortryllede og trollmennene på samme tid, samtidig å ha hendene skjult med i spillet og som tilskuer å nyte illusjonens glede.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b4b286de1410e058d73eebaef8590642?page=259&searchText=Goethe%20dukketeater|tittel=Goethe : et essay|besøksdato=2018-07-19|forfattere=Per Øhrgaard (oversatt av Sverre Dahl)|dato=1999|språk=no|sider=257-258|verk=www.nb.no|forlag=Gyldendal|sitat=}}</ref></blockquote> ==== ''Faust'' som dukketeater ==== Dramaet ''Faust'' blir i moderne tid som regel knyttet til Goethes navn. Men historien om Faust som solgte sin sjel til djevelen var kjent i Europa lenge før Goethes fødsel. [[Vibeke Helgesen]] og [[Ragnhild Wang]] skriver i sitt historiske overblikk over dukketeaterets historie at «(f)aktum er at dette stykket i 300 år har vært det mest spilte og mest populære dukketeaterstykket i Tyskland. Det er folkekunst i den forstand at det ikke har noen kjent forfatter.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1cc144daa3efad47239682b1a0774be8?page=5|tittel=Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene|besøksdato=2018-07-19|forfattere=|dato=2000|fornavn=Vibeke|etternavn=Helgesen|fornavn2=Ragnhild|etternavn2=Wang|forlag=Pax forlag|sitat=}}</ref> ==== 1800-tallet: Fornyet popularitet ==== Rundt 1850 oppstod det en fornyet interesse i Europa, og da særlig i Mellom-Europa og Storbritannia, for dukketeater som scenekunst. Det var særlig [[marionett|marionetteteateret]] som fikk vind i seilene i denne perioden. I mange områder ble dukketeateret mer populært enn forestillinger med levende skuespillere. Dukketeaterets popularitet begynte først å avta da kinoforestillinger begynte å bli tilgjengelig for det alminnelige publikum.<ref name=":1" /> ==== 2016: Verdensarvstatus ==== I 2016 besluttet [[UNESCO]] å tildele [[Dukketeater i Slovakia og Tsjekkia|tsjekkisk og slovakisk dukketeater]] status som del av den immaterielle verdenskulturarven. I kunngjøringen av utnevnelsen skrev UNESCO blant annet:<blockquote>«Puppet theatre is an integral part of Slovak and Czech local theatre and literary tradition. It also plays an important role in socialization, helping performers to develop as creative thinkers and learn about cooperation, communication and to strengthen their sense of identity in society. Featuring with other traditional rituals and festive events like feast days, markets and fairs, puppet shows today come in many different forms but still draw from tradition. Practice bearers include performers, playwrights, puppet and costume makers, as well as stage designers.»<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/puppetry-in-slovakia-and-czechia-01202?RL=01202|tittel=Puppetry in Slovakia and Czechia - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2017-11-26|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref></blockquote>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon