Redigerer Dublin (avsnitt)

=== Eldste tid === 
[[Fil:Dublin800.png|thumb|Dublin-området ca. 800]]
[[Fil:Skuldelev II.jpg|thumb|[[Skuldelevskipene|Skudelev II]], et stort krigsskip fra [[vikingtiden]] som antagelig ble bygget i området rundt Dublin ca. 1042]]
Området rundt [[Dublinbukten]] har vært bebodd av mennesker siden [[forhistorisk tid]]; det ble avdekket fiskefeller ved utgravninger under byggingen av Dublin konferansesenteret som indikerer menneskelig bosetning så langt tilbake som 6000 år siden, mens ytterligere feller ble også oppdaget nærmere den gamle bosetningen i Dublin det sørlige kaiområdet nær St. James's Gate (den vestlige porten til byen) som også indikerer [[Mesolitikum|mesolittisk]] menneskelig aktivitet.<ref>Ryan, Danielle (19. juli 2013): [https://www.thejournal.ie/fish-basket-victoria-quay-diageo-site-997693-Jul2013/ «Archaeologists find ancient fish trap at Dublin quays site»], ''TheJournal.ie''</ref>

Den gresk-romerske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] har i sine skriftet fra en gang rundt 140 e.Kr. henvisninger som muligens er de eldste skriftlige referanser til en bosetning i Dublin. Han kalte stedet for Eblana polis (gresk: Ἔβλανα πόλις).<ref name="Holder">Holder, Alfred (1896): [https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393 ''Alt-celtischer sprachschatz'']. Leipzig: B.G. Teubner. col.1393. [https://web.archive.org/web/20190107003125/https://books.google.com/books?id=QWg9AAAAYAAJ&pg=PA1393%20 Arkivert] fra original den 7. januar 2019</ref><ref>Darcy, R.; Flynn, William (mars 2008): «Ptolemy's map of Ireland: a modern decoding», ''Irish Geography'' '''41'''(1), s. 49–69</ref>

Dublin feiret sitt «offisielle» årtusen i [[1988]], noe som betyr at den irske regjeringen anerkjente [[988]] som året da byen ble etablert og at denne første bosetningen senere skulle bli byen Dublin.<ref name="Holder"/>

Det antas nå<ref>Clarke, Howard (1995): ''Medieval Dublin, the making of a metropolis''. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44</ref> at den norrøne bosetningen rundt 841 ble først innledet av en kristen kirkelig bosetning kjent som ''Duibhlinn'', som ''Dyflin'' fikk sitt navn fra. Bevis som indikerer at også [[angelsaksere]] hadde en form for mindre bosetning i Dublin før vikingene ankom i 841, er funnet i en [[arkeologi]]sk utgraving i Temple Bar.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/pre-viking-dwelling-found-in-temple-bar-26161153.html «Pre-Viking dwelling found in Temple Bar»], ''Independent.ie'' 26. februar 1999</ref>

Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger som senere ble til det moderne Dublin. Den påfølgende norrøne bosetningen sentrerte seg ved elven Poddle, en sideelv til [[Liffey]] i et område nå kjent som Wood Quay og hvor Dublin City Council, Dublins byråds bygninger står. Dubhlinn var et basseng på den laveste strekningen av Poddle, hvor skip pleide å fortøye. Dette bassenget ble endelig fylt opp på begynnelsen av 1700-tallet, ettersom byen vokste. Dubhlinn lå der Castle Garden nå ligger, overfor biblioteket [[Chester Beatty Library]] i Dublin Castle. Den legendariske fortellingen ''[[Táin Bó Cúailnge]]'' («Krøttertyveriet i Cooley'») fra antagelig [[tidlig middelalder]] refererer til ''Dublind rissa ratter Áth Cliath'', som betyr «Dublin, som kalles Ath Cliath».<ref> Sims‐Williams, Patrick (November 2010): [https://academic.oup.com/book/26821/chapter-abstract/195817267?redirectedFrom=fulltext 7 The Irish Geography of ''Branwen''], ''Irish Influence on Medieval Welsh Literature'', Oxford Academic, s. 188–207</ref>