Redigerer Drap (avsnitt)

====Drap i norsk strafferett====
I norsk strafferett, og i straffeloven av 1902, brukes begrepet ''drap'', og man skiller mellom [[overlagt]] drap (tilsvarer det eldre uttrykket «mord»), [[forsettlig]] drap og [[uaktsomt]] drap. Overlagt drap har en strafferamme på 21 års fengsel<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-026.html#233 Lovdata: Straffeloven §233]</ref>, mens uaktsomt drap har en strafferamme på tre års fengsel, eller seks års fengsel dersom handlingen ble foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-026.html#239 Lovdata: Straffeloven §239]</ref> I Norge er det ingen foreldelsesfrist for drap.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§91|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 15. Foreldelse mv.1 - Lovdata|besøksdato=2018-01-23|forfattere=|dato=|språk=no|verk=lovdata.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I [[Gulatingsloven]] nevnes spesielt at man ikke har rett til bøter for drap mer enn tre ganger på rad, hvis man ikke har hevnet seg i mellomtiden. Heller ikke i [[vikingtid]]en var hevn noe man tok på seg med lett hjerte, siden man selv risikerte å bli neste offer, samt at det kunne dra i gang en kjede med hevndrap. Forlik var også den gang et alternativ til hevn, men mindre ærefullt, og det Gulatingsloven uttrykker er at den som gjentatte ganger tok imot bøter for drap på sine kjære, ikke kunne ha verdsatt dem høyt nok, eller rett og slett var feig. En slik person fortjente ikke bøter for dem. Men i løpet av 1200-tallet ble det et krav fra kongemakten at folk måtte ta til takke med forlik i stedet for å hevne sine kjære.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 163), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

I visse tilfeller kan det å ta livet av noen likevel være legalt. Etter krigens [[folkerett]] kan en lovlig stridende ta livet av andre lovlige stridende etter nærmere angitte regler. I visse rettssystemer antar man at [[stat]]en har en rett til å drepe personer som har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser. Etter norsk rett kan også sivile drepe i [[nødverge]]situasjoner.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-005.html#48 Lovdata: Straffeloven §48]</ref> 

Innenfor spesielt juridiske miljøer har det vært diskutert om mord eller drap som er illegale, likevel kan anses legitime. Eksempler kan være den norske [[motstandsbevegelsen]]s likvidasjoner av personer som stod i ledtog med den tyske okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]].