Redigerer Drammensvassdraget (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1825.jpg|miniatyr|300x300pk|Det eldste merkekartet over tømmermerker fra Drammensvassdraget fra 26. februar 1825.]]
[[Fil:Tømmermerker fra Drammensvassdraget 1954.jpg|miniatyr|445x445pk|Avtrykk av tømmermerkene i Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening i mars 1954.]]
Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste [[tømmerfløtning|fløtningsvassdragene]] i landet. Fløtingen varte fra [[middelalderen]] og frem til 1969, med et toppår i 1907 med 1 261 000 m³. Langs elvene i vassdraget ble det anlagt en rekke [[Tømmerlense|hengsler]] som [[Bjørkehengsle|Bjørkehengslet]] ved [[Ask (Ringerike)|Ask]], [[Kverk hengsle]] ovenfor [[Hellefossen]] og [[Steinberg hengsle]] ved [[Steinberg]]. Det var en lang rekke [[Mølle|møller]] og [[Sagbruk|sager]] langs vassdraget, spesielt ved de mindre [[Sideelv|sideelvene]]. Det ble også etablert en lang rekke med [[treforedling]]sbedrifter, men de fleste er nå nedlagt. På 1800-tallet ble det også lagt planer for å kanalisere vassdraget opp til Randsfjorden, men disse planene ble skrinlagt da det ble klart at [[Randsfjordbanen]] skulle bygges.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.ssb.no/a/histstat/aarbok/tab-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting, etter vassdrag1. 1000 m³. 1861–1999|url-status=yes}}</ref>

Elva er i dag farbar for [[lekter]]e og [[slepebåt]]er fra Drammensfjorden og opp til Hokksund.