Redigerer Dramatiserende personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

== Atferdsmønster ==
* En person med dramatiserende personlighetsforstyrrelse har sans for selviscenesettelser og drama. Personen forventer å være i sentrum, og beskriver dagligdagse ting som fantastiske og ekstraordinære. Det er en overemosjonalitet i beskrivelsene, men sjelden dybde i følelsene. Personen opptrer ofte flørtende, men dette kan dekke over en lang rekke seksuelle problemer. Det er karakteristisk at personen kun sjeldent får innsikt i sin egen overfladiskhet og tomhet. Grensen mellom idealisering og direkte løgn er flytende, og personer med veldig uttalte dramatiserende personlighetstrekk kan fremstå som «patologiske løgnere». 
* Hos menn med denne forstyrrelsen finner man hyppig skifte mellom interesser som dyrkes lidenskapelig i en periode, for så plutselig å droppes til fordel for en helt annen interesse. Lignende brudd finner man i deres medmenneskelige relasjoner, der de brått kan skifte ut bekjentskapskretsen.  
* Alt dreier seg om å få oppmerksomhet. Personen avbryter ofte andre, forventer å få styre samtalen, og benytter et svulstig språk selv om hverdagslige begivenheter. Samtidig er personen lett påvirkelig, både av andre og av ytre omstendigheter. Hele tiden søker personen ros og anerkjennelse, opplever vennskap og bekjentskaper som mer intime enn de faktisk er, og har lett for å tro at vedkommende er likt av alle.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/personlighetsforstyrrelser/dramatiserende-personlighetsforstyrrelse/|tittel=Dramatiserende personlighetsforstyrrelse|besøksdato=2023-10-30|forfattere=Merethe Kvam, journalist|dato=2022-10-06|språk=nb|verk=NHI.no|forlag=Norsk Helseinformatikk}}</ref>
* Det teatralske bærer preg av overdrivelse og uoppriktighet, og personen fremstår som umoden. Den positive siden er at personen lett får kontakt med andre, men dette står i påfallende kontrast til den indre følelsesmessige tomheten. Mange er krevende og manipulerende, men klarer seg bra som unge, helt til en barne[[fødsel]] tvinger dem til å ta ansvar og gå inn i en voksenrolle. Først og fremst er de selvmedlidende og lite innstilt på å ta hensyn til andre. De overdriver ofte sykdom for å få oppmerksomhet. De kjeder seg lett og takler dårlig å ha faste rutiner. Hverdagen kjeder og frustrerer dem, og de er på evig utkikk etter spenning og aktiviteter som setter dem selv i fokus. 
* Personen er fiksert på utseende og liker å flørte, men blir invitasjonen besvart, vil vedkommende ofte trekke seg tilbake. Forhold blir lett erotisert. Personen kan være verbalt aggressiv og har hysteriske utbrudd, men disse går ofte fort over, og blir i etterkant bagatellisert med utsagn som «Nei, jeg vet ikke, jeg var ikke helt meg selv», eller at man skylder på ytre omstendigheter. Andre blir bryskt avfeid eller latterliggjort hvis de tar opp alvoret i slik ubehersket opptreden. Feiltakelser og skuffelser er alltid andres skyld, og personen vil ikke konfronteres med uheldige konsekvenser av egne valg.
* Personen evner ikke å formidle presist egne meninger eller følelser, og beskriver andre med følelsesladde utsagn som «Jeg kan ikke fordra henne!» eller «Han er da et herlig menneske!» På tross av sin fantasiløshet lever vedkommende i en romantisk og sentimental verden. Det har liten hensikt å ta opp problemer med personen, for disse vil benektes. Folk i omgangskretsen idealiseres ofte og settes på en pidestall – før man plutselig skifter mening og omtaler dem med fiendtlighet og motvilje. Idyllisering og fortrengning er de fremste forsvarsmekanismene.