Redigerer Drama (avsnitt)

=== Det romerske drama ===
[[Fil:Theatre at Syracuse, Sicily.jpg|thumb|300px|Antikt teater ved Siracusa på Sicilia, opprinnelig gresk.]]
Som følge av ekspansjonen til [[den romerske republikk]] (509–27 f.Kr.) inn i flere greske områder mellom 270 og 240 f.Kr. ble romerne kjent med [[Antikkens greske teater|gresk drama]].<ref>Brockett & Hildy (2003, s. 43.</ref> Fra republikkens senere år og ved [[Romerriket]] (27 f.Kr.–476 e.Kr.) ble teaterkunsten spredt over hele [[Europa]], rundt [[Middelhavet]] og nådde helt ut til dagens [[romersk Britannia]] (dagens [[England]]). Romersk teater var langt mer variert, omfattende og sofistikert enn kulturen forut.<ref>Brockett & Hildy (2003), ss. 36, 47.</ref> Mens gresk drama fortsatte å bli satt opp og framført i løpet av den romerske perioden, har året 240 f.Kr. markert begynnelsen på det romerske drama.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 43.</ref> Fra begynnelsen av Romerriket har interessen for drama i full lengde minsket til fordel for et bredere mangfold av teatralsk underholdning.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 46–47.</ref>

De første dramatiske teaterstykkene av betydning innenfor romersk litteratur var tragediene og komediene som [[Livius Andronicus]] skrev fra 240 f.Kr.<ref name="h47">Brockett & Hildy (2003), s. 47.</ref> Fem år senere begynte også [[Gnaeus Naevius]] å skrive drama.<ref name="h47"/> Dog har ingen teaterstykker fra noen av disse forfatterne overlevd til ettertiden. Mens begge skrev i begge sjanger, var Andronicus best likt for hans tragedier og Naevius for hans komedier. Deres etterkommere synes å spesialisere seg i den ene eller den andre sjangeren, noe som førte til et skille for den påfølgende utviklingen av de to dramatiske sjangrene.<ref name="h47"/> Ve begynnelsen av 100-tallet f.Kr. var dramaet godt etablert i [[Roma]] og et [[laug]] av forfattere (''collegium poetarum'') hadde blitt dannet.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 47–48.</ref>

Romerske komedier som har blitt bevart er alle ''fabula palliata'', det vil si komedier basert på greske emner, og kommer fra to dramatikere: [[Plautus|Titus Maccius Plautus]] (Plautus) og [[Terents|Publius Terentius Afer]] (Terents).<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 48–49.</ref> Ved omarbeidelsen av greske originaler oppga romerske komedieforfattere rollen og funksjonen til det gresk kor ved å inndele dramaet i episoder og introduserte musikalsk akkompagnement til dets dialog (mellom en-tredjedel av dialogene til komediene til Plautus og rundt to-tredjedeler av de til Terents.<ref name="h49">Brockett & Hildy (2003), s. 49.</ref> Handlingen til alle scenene er plassert i et eksternt sted som en gate og dets komplikasjoner skjedde ofte som følge av tyvlytting ved at noen overhørte noe de ikke var ment å høre. Plautus, som var den som var mest populær av de to, skrev mellom 205 og 184 f.Kr. og tyve av hans komedier har blitt bevart for ettertiden. Blant disse er hans [[Farse (teater)|farser]] de mest kjente. Han var beundret for sin intellektuelle humor i sin dialoger og hans mangfold av poetiske [[Metrikk|versemål]].<ref name="h48">Brockett & Hildy (2003), s. 48.</ref> Alle de seks komedier som Terents skrev mellom 166 og 160 f.Kr. har overlevd. Kompleksiteten i hans handling hvor han ofte kombinerte flere greske originaler var tidvis fordømt, men hans doble handlingsganger gjorde det mulig å komme med en finurlig presentasjon av kontrasterende menneskelige oppførsel.<ref name="h48"/>

Ingen tidlig romersk tragedie har overlevd, skjønt de var meget høyt verdsatt i sin tid. Historikerne kjenner navnene på tre tidligere tragedieforfattere: [[Ennius|Quintus Ennius]], [[Marcus Pacuvius]] og [[Lucius Accius]].<ref name="h49"/> Fra tiden til Romerriket har arbeidene til to tragedieforfattere overlevd, — en er en navnløs og ukjent forfatter mens den andre er den [[Stoikerne|stoiske filosofen]] [[Seneca den yngre]].<ref name="h50">Brockett & Hildy (2003), s. 50.</ref> Ni av Senecas tragedier har overlevd, og alle disse er ''fabula crepidata'' (tragedier tilpasset og omarbeidet fra greske originaler); hans ''Phaedra'' var for eksempel basert på [[Evripides]]' ''Hippolytos''.<ref>Brockett & Hildy (2003), s. 49–50.</ref> Historikerne vet ikke hvem som skrev ''Octavia'', det eneste bevarte eksemplet på ''fabula praetexta'', det vil si tragedier basert på romerske emner, men tidligere var det feilaktig tilskrevet Seneca grunnet hans opptreden som figur i stykket.<ref name="h50"/>